Artikkelside

Nynorskordboka

maule

maula

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å maulaå maulemaularmaulahar maulamaul!maula!maule!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
maula + substantivmaula + substantivden/det maula + substantivmaula + substantivmaulande

Opphav

av tysk maul ‘munn’; samanheng med mule (1 og mumle

Tyding og bruk

  1. tyggje, ete seint, gomle
  2. ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
    Døme
    • maule kjøt;
    • maule pålegg