Nynorskordboka
tørrete, turrete
tørreta, turreta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tørretaå tørrete | tørret | tørråt | har tørrete | tørret! |
| å turretaå turrete | turret | turråt | har turrete | turret! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tørreten + substantiv | tørrete + substantiv | den/det tørretne + substantiv | tørretne + substantiv | tørretande |
| turreten + substantiv | turrete + substantiv | den/det turretne + substantiv | turretne + substantiv | turretande |