Nynorskordboka
tørrmaule, turrmaule
tørrmaula, turrmaula
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tørrmaulaå tørrmaule | tørrmaular | tørrmaula | har tørrmaula | tørrmaul!tørrmaula!tørrmaule! |
| å turrmaulaå turrmaule | turrmaular | turrmaula | har turrmaula | turrmaul!turrmaula!turrmaule! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tørrmaula + substantiv | tørrmaula + substantiv | den/det tørrmaula + substantiv | tørrmaula + substantiv | tørrmaulande |
| turrmaula + substantiv | turrmaula + substantiv | den/det turrmaula + substantiv | turrmaula + substantiv | turrmaulande |