Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

skyld 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • landskyld, jordskyld
  2. Eksempel
    • bekjenne sin skyld;
    • forlat oss vår skyldMatt 6,12
  3. ansvar for skade, feil, uhell
    Eksempel
    • gi en skylden for noe;
    • legge skylden på andre;
    • det var jeg som fikk skylden for uhellet;
    • være uten skyld i det som skjedde;
    • ta på seg skylden for noe
  4. Eksempel
    • for ens skyldav omsorg for, interesse for en;
    • for sikkerhets skyldav hensyn til sikkerheten ; se sikkerhet

Faste uttrykk

  • for en gangs skyld
    for en enkelt gang
  • for skams skyld
    for å unngå skam

frelsesgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjerning (2) som frelser fra synd
Eksempel
  • Jesu frelsesgjerning

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vóndr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var ikke vondt om pengerdet skortet ikke på penger;
    • gammel vane er vond å vende;
    • jeg har vondt for å tro det
  2. (fysisk, psykisk) ubehagelig, plagsom, skadelig;
    Eksempel
    • ha vondt i halsen, hodet;
    • en vond lukt, smak;
    • ha vond samvittighet
    • som adverb:
      • det er ikke vondt ment;
      • det var vondt å miste barnet;
      • vonde netter;
      • au, det gjør vondt;
      • smake vondt
    • som adverb:
      • snakke vondt om en
    • som substantiv:
      • det gjør bare vondt verre;
      • ta det vonde med det gode
  3. Eksempel
    • være vond på en

Faste uttrykk

  • ha vondt av
    synes synd på

unnlatelsessynd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

synd eller forseelse som består i at en ikke gjør det en burde

ugudelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • leve i synd og ugudelighet

tvette

verb

Opphav

norrønt þvætta

Betydning og bruk

  1. arkaiserende eller i religiøst språk: rense
    Eksempel
    • tvette for synd

trell 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þræll

Betydning og bruk

mest om norrøne forhold: ufri person i en annens tjeneste, slave
Eksempel
  • bli solgt som trell;
  • holde treller
  • i overført betydning:
    • være syndens, lastenes trellligge under for synd, laster

trave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trǫf nøytrum flertall eller trefr femininum flertall ‘frynser, tråder’, beslektet med I trase og trevl

Betydning og bruk

  1. stakkarslig person
    Eksempel
    • det var synd på den traven

synes

verb

Opphav

norrønt sýnast

Betydning og bruk

  1. se ut til (å være)
    Eksempel
    • det synes nokså klart hva utfallet vil bli;
    • det hele synes noe vanskelig;
    • livet synes ofte meningsløst
  2. ha inntrykk av, mene
    Eksempel
    • jeg syn(e)s du ser godt ut;
    • jeg syn(e)s det var rart;
    • ja, hva syn(e)s dere!
    • gjøre som en selv syn(e)s
    • i forbindelsen
      • synes synd på, i;
      • jeg synes jeg ser detiron: det tror jeg ikke noe på

Faste uttrykk

  • synes om
    like

syndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. belastet med, preget av synd
    Eksempel
    • et syndig menneske;
    • denne syndige verden;
    • jeg har aldri i mitt syndige liv opplevd noe sånt
  2. Eksempel
    • holde et syndig leven

Nynorskordboka 58 oppslagsord

fallen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har falle (ned, bort eller liknande)
  2. som har falle i synd;
    som har brote moralske normer
    Døme
    • ein fallen engel
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: som er slik av skap, vokster eller utsjånad som førsteleddet seier
  4. Døme
    • han er vel fallen til arbeidet
  5. brukt som substantiv: daud (1)
    Døme
    • dei falne i krigen

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

ha vondt av

Tyding og bruk

tykkjer synd i;
Sjå: vond

synast synd på

Tyding og bruk

ha medkjensle med;
Sjå: synd

leve i synd

Tyding og bruk

leve (synleg) i strid med Guds bod;
Sjå: synd

dessverre, dess verre, di verre, diverre

adverb

Tyding og bruk

så synd, så leitt
Døme
  • eg kan dessverre ikkje kome;
  • vi er dessverre ikkje inviterte;
  • dette kan eg dessverre ikkje kommentere

dødssynd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i den romersk-katolske kyrkja: grov synd (1) som ein berre kan få tilgjeving for gjennom eit sakrament
    Døme
    • dei sju dødssyndene;
    • latskap er ei dødssynd
  2. i overført tyding: grovt brot på ein regel eller ei norm
    Døme
    • å sitere utan å gje opp kjelda er ei dødssynd

ynke

ynka

verb

Opphav

dansk, svensk; jamfør norrønt aumka av aumr ‘elendig’

Tyding og bruk

  1. ha vondt av, synast synd i
    Døme
    • ho såg så vesal ut, han kunne ikkje anna enn ynke henne
  2. refleksivt:
    Døme
    • han var så sjuk at han låg berre og ynka seg

Faste uttrykk

  • ynke seg
    jamre seg, klage seg

vårkunne

vårkunna

verb

Opphav

norrønt várkunna

Tyding og bruk

  1. ha medhug med, tykkje synd i;
    setje mot i
  2. bry seg om, anse

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gammal vane er vond å vende;
    • det var ikkje vondt om pengardet skorta ikkje på pengar
  2. (fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg;
    Døme
    • vond smak;
    • vonde netter;
    • au, det gjer vondt;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ta det vonde med det gode
  3. Døme
    • ho vart vond på meg
  4. Døme
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • den vonde
    vondemannen, djevelen
  • ha vondt av
    tykkjer synd i
  • ha vondt i halsen
    vere sår i halsen, ha halsbetennelse
  • kaste vondt på
    setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)