Bokmålsordboka
trave 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trave | traven | traver | travene |
Opphav
norrønt trǫf nøytrum flertall eller trefr femininum flertall ‘frynser, tråder’, beslektet med I trase og trevlBetydning og bruk
- stakkarslig person
Eksempel
- det var synd på den traven