Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
166 treff
Bokmålsordboka
78
oppslagsord
sving
2
II
substantiv
hankjønn
sving
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svinge
(
2
II)
Betydning og bruk
svingende bevegelse
Eksempel
gjøre en
sving
med armen
;
skrive navnet sitt med flotte
sving
;
bokseren slo en høyre
sving
Artikkelside
paskvill
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
etter
navnet
til statuen
Pasquino
i Roma, der en slo opp satiriske plakater
Betydning og bruk
anonymt skriftlig angrep på en person
;
nidskrift
,
smedeskrift
Artikkelside
markkryper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i fotball: pasning
eller
skudd som følger marka
Eksempel
hun slo en knallhard markkryper som gikk rett i mål
Artikkelside
innunder
preposisjon
Betydning og bruk
(inn) under
;
bort under
Eksempel
komme
innunder
traktoren og bli skadet
brukt som
adverb
:
kom
innunder
så du ikke blir våt
(inne) under
;
borte under
Eksempel
gjemme seg
innunder
en lem
;
innunder
trærne var det skygge
like før
Eksempel
innunder
jul slo været om
Artikkelside
langball
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utendørs ballspill for lag der en slår ballen i lufta med et balltre
Eksempel
slå
langball
langt kast, spark eller slag med ball
Eksempel
laget slo mange langballer fram foran mål
Artikkelside
mellomdistanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
strekning som verken er den lengste
eller
den korteste (i en gitt kontekst)
i idrett:
distanse
(3)
mellom 400 og 3000 m
Eksempel
hun slo konkurrentene på mellomdistansen
i ruteflyging: strekning en flyr på ca. fem timer
Artikkelside
hoppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hoppa
Betydning og bruk
ta sats og sprette opp i
eller
gjennom lufta
;
bykse
,
jumpe
Eksempel
hoppe
over gjerdet
;
hoppe
ned fra en stein
;
hoppe
på sjøen
;
hoppe
lengde
;
hoppe
tau
;
ungene
hoppet
og danset
;
han har
hoppet
over 200 m på ski
forlate underlaget
;
sprette
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun slo i bordet så glass og kopper
hoppet
være urolig
;
skvette
(
1
I
, 3)
Eksempel
hjertet
hoppet
i brystet
;
lyden fikk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe av
gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre
;
ikke lykkes helt
hoppe inn i
steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
hoppe over
gå forbi, utelate, glemme
du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
hoppe på
slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
vi hoppet på en sydentur
Artikkelside
sort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme ord som
svart
(
2
II)
Betydning og bruk
svart
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
sort får
medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppen
han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro
;
nå stemples hun som et sort får
Artikkelside
slå gjennom
Betydning og bruk
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
;
Se:
gjennom
,
slå
Eksempel
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opprinnelig
dativ
av
gegn
Betydning og bruk
(inn) fra den ene siden
eller
enden og (ut) til den andre
Eksempel
gå
gjennom
rommet
;
bryte
gjennom
forsvarsverkene
;
se gjennom vinduet
;
komme seg
gjennom
en tung periode
fra begynnelse til slutt
;
under
(
2
II
, 5)
Eksempel
gjennom
hele århundret
;
opp
gjennom
tidene
;
gjennom
alle år
ved hjelp av
;
via
Eksempel
han bestilte billetter
gjennom
reisebyrået
;
hun fikk vite det
gjennom
andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikke kunne hevde seg
;
mislykkes
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
gå gjennom
holde ut
;
erfare
(1)
,
lide
han har gått gjennom mye i sitt liv
granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
de gikk gjennom sakspapirene på møtet
helt gjennom
fullt ut
,
fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
pløye gjennom
lese en bok eller et dokument raskt
hun pløyde gjennom pensum på en helg
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
skinne gjennom
vise seg, synes gjennom noe som dekker
trykken skinner gjennom papiret
være mulig å merke
;
være klart
det skinte gjennom at hun var skuffet
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne saken
;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
trenge gjennom
bli hørt
;
få oppmerksomhet
hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt
;
et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
tvers gjennom
fullt og helt
;
fullstendig
hun er tvers gjennom hederlig
Artikkelside
Nynorskordboka
88
oppslagsord
paskvill
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
etter
namnet
til statuen
Pasquino
i Roma, der ein slo opp satiriske plakatar
Tyding og bruk
anonymt skriftleg åtak på ein person
;
nidskrift
Artikkelside
mellomdistanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strekning som korkje er den lengste eller den kortaste (i ein viss kontekst)
i idrett:
distanse
(3)
mellom 400 og 3000
m
Døme
ho slo konkurrentane på mellomdistansen
i ruteflyging: strekning ein flyr på om lag fem timar
Artikkelside
meinke
meinka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
mein
(
1
I)
Tyding og bruk
hindre, forhindre
;
nekte
Døme
meinke nokon noko
;
vi kan ikkje meinke han i det
;
dei meinka meg å gå
vere til bry
;
skiple
Døme
det meinka henne ikkje at ho slo foten
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
brak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brak
;
som førsteledd frå
svensk
Tyding og bruk
sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer
eller liknande
;
braking
;
dunder
(
2
II
, 1)
;
smell
(
2
II
, 1)
Døme
velte bordet med dunder og brak
;
ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida
;
isen brast med knak og brak
brukt som førsteledd i
samansetningar
: med kraftig verknad
;
i ord som
braknederlag
,
braktap
,
braksiger
og
brakval
Faste uttrykk
med eit brak
med høg lyd
slå døra igjen med eit brak
i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
vakne med eit brak
;
ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opphavleg
dativ
av
gjegn
(
2
II)
Tyding og bruk
(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida
eller
enden av
Døme
fare gjennom rommet
;
bryte seg gjennom forsvarsverka
;
ho las gjennom boka
;
han sleit seg gjennom dei harde tidene
;
dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt
;
under
(
2
II
, 8)
Døme
her har skjedd mykje opp gjennom tidene
;
gjennom mellomalderen
;
gjennom alle år
ved hjelp av
;
via
Døme
dei tinga billettar gjennom reisebyrået
;
eg fekk vite det gjennom andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
gå gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
dei gjekk gjennom sakspapira
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjære gjennom denne saka
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
slå gjennom
Tyding og bruk
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
;
Sjå:
gjennom
Døme
bandet slo gjennom internasjonalt
Artikkelside
få/slå kloa i
Tyding og bruk
få tak i
;
Sjå:
klo
,
slå
Døme
slå kloa i det siste kakestykket
;
politiet slo kloa i skurkane
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
4
IV)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100