Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

skjære gjennom

Betydning og bruk

løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger;
Eksempel
  • tiden er moden for å skjære gjennom denne saken;
  • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opprinnelig dativ av gegn

Betydning og bruk

  1. (inn) fra den ene siden eller enden og (ut) til den andre
    Eksempel
    • gå gjennom rommet;
    • bryte gjennom forsvarsverkene;
    • se gjennom vinduet;
    • komme seg gjennom en tung periode
  2. fra begynnelse til slutt;
    Eksempel
    • gjennom hele århundret;
    • opp gjennom tidene;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Eksempel
    • han bestilte billetter gjennom reisebyrået;
    • hun fikk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • gå gjennom
    • holde ut;
      erfare (1), lide
      • han har gått gjennom mye i sitt liv
    • granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
      • de gikk gjennom sakspapirene på møtet
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • pløye gjennom
    lese en bok eller et dokument raskt
    • hun pløyde gjennom pensum på en helg
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok eller et dokument)
  • skinne gjennom
    • vise seg, synes gjennom noe som dekker
      • trykken skinner gjennom papiret
    • være mulig å merke;
      være klart
      • det skinte gjennom at hun var skuffet
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne saken;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • trenge gjennom
    bli hørt;
    få oppmerksomhet
    • hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
    • et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og helt;
    fullstendig
    • hun er tvers gjennom hederlig
Artikkelside

neddempet, neddempa

adjektiv

Betydning og bruk

gjort svakere eller mildere;
jamfør dempe (1)
Eksempel
  • konflikten ble neddempet
Artikkelside

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside

klimaks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘stige, trapp’; beslektet med klima

Betydning og bruk

toppunkt på et forløp med stigende intensitet;
Eksempel
  • konflikten nådde i går et foreløpig klimaks;
  • dramaet når sitt klimaks i siste akt
Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdannelse
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside

knute

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Betydning og bruk

  1. sammenknyttet del av tråd, tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • slå knute på tauet;
    • løsne knuten på slipset
  2. hår som er samlet i en tull (1, 1);
    Eksempel
    • hun hadde satt opp håret i en knute i nakken
  3. i overført betydning: vanskelighet, floke (1, 2)
    Eksempel
    • denne konflikten er en uløselig knute
  4. oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

intervensjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør intervenere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • frykte væpnet intervensjon fra stormaktene i konflikten
Artikkelside

møtes på halvveien

Betydning og bruk

finne et kompromiss mellom ulike meninger;
Eksempel
  • partene i konflikten møttes på halvveien
Artikkelside

legge bak seg

Betydning og bruk

Se: bak, legge
  1. forlate, passere
    Eksempel
    • legge flere mil bak seg;
    • legge fjellene bak seg
  2. gjøre seg ferdig med
    Eksempel
    • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
    • de har lagt den bitre konflikten bak seg
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

puste til elden

Tyding og bruk

prøve å få strid eller usemje til å blusse opp;
Sjå: eld
Døme
  • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
Artikkelside

vrengjebilete, vrengjebilde, vrengebilete, vrengebilde, rengjebilete, rengjebilde, rengebilete, rengebilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avspegling frå ujamn reflekterande flate som vrengjer biletet;
òg: negativ, urettvis framstilling av noko(n);
Døme
  • lage eit vrengjebilete av deltakarane, konflikten
Artikkelside

intervenere

intervenera

verb

Opphav

av latin intervenire ‘kome mellom’

Tyding og bruk

  1. gripe inn, leggje seg imellom;
    Døme
    • stormaktene ville sikkert snart intervenere i konflikten
  2. akseptere eller betale ein veksel (1) for ein annan
Artikkelside

intervensjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør intervenere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • konflikten kunne ende med væpna intervensjon frå ei av stormaktene
Artikkelside

ikkje-sak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak som ikkje blir teken opp og snakka om
Døme
  • konflikten vart ei ikkje-sak
Artikkelside

implikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør implisere

Tyding og bruk

  1. det som er ei følgje (1, 1) av noko;
    konsekvens
    Døme
    • saka har mange politiske implikasjonar;
    • dei regionale implikasjonane av konflikten i landet
  2. i logikk: tilhøve mellom to utsegner der den andre utsegna er ei logisk følgje av den første
  3. underforstått tyding, idé eller liknande;
    noko som er ei side eller ein del av ei sak
Artikkelside

leggje bak seg

Tyding og bruk

Sjå: bak, leggje
  1. forlate, passere
    Døme
    • leggje fleire mil bak seg;
    • leggje fjella bak seg
  2. gjere seg ferdig med
    Døme
    • prøve å leggje det vonde bak seg;
    • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak murane
    i fengsel
    • sitje 10 år bak murane
  • bak rattet
    i førarsetet;
    med styringa
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne bak rattet;
    • vere røynd bak rattet
  • bak ryggen
    i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • i overført tyding: ha æra, ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • i overført tyding: støtte, vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

fredeleg

adjektiv

Opphav

norrønt friðligr

Tyding og bruk

  1. om person: som vil leve i fred og forsoning med andre;
    Døme
    • fredelege folk
  2. om tilstand, framferd og liknande: utan strid eller krig, utan vald, ikkje-militær, ukrigersk, forsonleg, venleg
    Døme
    • leve i fredeleg sameksistens;
    • ei fredeleg løysing på konflikten;
    • atomkraft til fredelege føremål;
    • på fredeleg vis;
    • med fredelege middel;
    • eit fredeleg liv
    • brukt som adverb
      • gå fredeleg for seg
  3. Døme
    • her er så stilt og fredeleg;
    • ei fredeleg stund
Artikkelside

farbar

adjektiv

Opphav

frå tysk; av fare (2

Tyding og bruk

  1. mogleg å trafikkere;
    framkomeleg, open
    Døme
    • farbare vegar
  2. i overført tyding: brukbar (2)
    Døme
    • ein farbar veg for å kunne løyse konflikten
Artikkelside
Side 2 av 4