Nynorskordboka
uforstyrra
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uforstyrra | uforstyrra | uforstyrra | uforstyrra |
Tyding og bruk
(som går føre seg) i fred og ro;
utan forstyrring
Døme
- uforstyrra nattesøvn
- brukt som adverb:
- kunne arbeide uforstyrra