Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyneav forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjertegodt, varmt;
    • et stort smilbredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunenetemmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasjetemmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ordsterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n)høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktaven over kontraoktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord
  • være stor på det
    være kry, overlegen

storaktig

adjektiv

Betydning og bruk

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stolt av, over noe(n)
  2. Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt ganger, skute

spansk 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder Spania og spaniere
    Eksempel
    • det spanske flagget;
    • spansk kultur
  2. Eksempel
    • gå der så spansk som en greve

Faste uttrykk

  • spansk flue
    art av plasterbiller, Lytta vesicatoria; ekstrakt av denne billen (brukt i folkemedisinen)
  • spansk kappe
    gammelt strafferedskap
  • spansk pepper
    paprika; chilipepper
  • spansk vegg
    lett (og flyttbar) vegg som ikke når opp til taket
  • spanske ryttere
    bærbart hinder som raskt kan settes opp som veisperring og lignende
  • ta en spansk en
    gjøre noe som er litt på kanten; bløffe

rose 2

verb

Opphav

norrønt hrósa

Betydning og bruk

Eksempel
  • rose (en for) noe
  • som adjektiv i presens partisipp:
    • rosende omtale

Faste uttrykk

  • rose seg av
    være kry av, skryte av

Nynorskordboka 32 oppslagsord

kaut

adjektiv

Opphav

truleg av nederlandsk kouten ‘prate’

Tyding og bruk

kry, ovmodig
Døme
  • kaute karar;
  • vere kaut på det

bobben

adjektiv

Tyding og bruk

  1. redd for små farar;
  2. stor på det;

rose seg av

Tyding og bruk

vere kry av, kyte av;
Sjå: rose

høgføtt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høge, lange føter;

hane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hani

Tyding og bruk

  1. hanndyr av tamhøns eller ymse andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • hane og høne;
    • hanen gol for tredje gong
  2. ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein hane (1)
    Døme
    • hanen på mønet snur seg etter vinden;
    • hanen på børsa var slått sund;
    • skifte ut hanen

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • før hanen gjel
    svært tidleg
    • vere oppe før hanen gjel
  • stolt/kry/byrg som ein hane
    svært stolt

cru

substantiv hankjønn

Uttale

kry

Opphav

frå fransk ‘(til)vekst’

Tyding og bruk

område der det blir dyrka vin (2, 1) av spesielt høg kvalitet; ofte nytta som kvalitetsnemning
Døme
  • begge desse cruane ligg i den ytste, austvende delen av dalen

yre 4

yra

verb

Opphav

jamfør yrje (2; i avlydshøve til aure (3

Tyding og bruk

  1. kome, strøyme på i stor, talrik mengd;
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
    • i presens partisipp:
      • ei yrande mengd;
      • eit yrande liv;
      • rommet vart snart yrande fullt
  2. om fiskestim: lage yr (2, 2);
    òg upersonleg
    Døme
    • det yrer av sildestimen
  3. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen;
    òg upersonleg
    Døme
    • det yrer i kroppen, i hovudet

yngle

yngla

verb

Opphav

dansk av ung

Tyding og bruk

  1. Døme
    • katta skal yngle
  2. i overført tyding: aule, kry (3
    Døme
    • mus yngla i store mengder bortover
  3. få fram, produsere (i stor mengd)
    Døme
    • politikarane ynglar idear og planar
  4. auke, vekse sterkt (i mengd eller tal)
    Døme
    • det er som pengane ynglar i lomma hans;
    • tankane yngla i han

ylje

ylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

i avlydshøve til aule

Tyding og bruk

Døme
  • det ulde av mus og rotter i huset

y 2

verb

Opphav

norrønt úa (eller kanskje ýja), berre kjent frå preteritum úði; bøyinga y, yr truleg etter kry (3

Tyding og bruk

særleg om små dyr: yrje (2, kry (3
Døme
  • det ydde med makk inni fisken
  • ofte i uttrykk med kry
    • dette kjøtet kjem til å y og kry av makk