Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
110 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

lutter

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘ren, ublandet’

Betydning og bruk

ikke annet enn;
ren og skjær
Eksempel
  • gjøre noe av lutter omtanke;
  • det var lutter glede

Faste uttrykk

  • være lutter øre
    høre godt etter
Artikkelside

låne

verb

Opphav

norrønt lána; jamfør lån (2

Betydning og bruk

  1. få noe til bruk en viss tid
    Eksempel
    • låne penger;
    • låne bøker på biblioteket;
    • hun lånte bilen av moren sin
  2. i overført betydning: hente eller ta opp i seg noe fra et annet sted eller et annet domene
    Eksempel
    • ordet er lånt fra engelsk;
    • bandet låner elementer fra jazzen
  3. i subtraksjon: forhøye sifferet en ønsker å subtrahere fra med ti, og samtidig forminske sifferet til venstre med én
    Eksempel
    • 5 minus 9 går ikke, så vi må låne fra tallet foran
  4. la noen få bruke noe en viss tid
    Eksempel
    • kan du låne meg en tier?
    • hun lånte bort sykkelen sin;
    • bankene låner ut penger;
    • låne navnet sitt til et opprop

Faste uttrykk

  • låne øre til
    høre velvillig på
  • på lånt tid
    med svært lite tid som gjenstår
    • leve på lånt tid
Artikkelside

musikkøre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

øre for musikk;
Eksempel
  • ha godt musikkøre
Artikkelside

musøre, museøre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. øre på mus
  2. liten plante i vierfamilien;
    Salix herbacea
  3. nesten utsprunget blad på tre
    Eksempel
    • bjørka står med vårens første lysegrønne museører
Artikkelside

musikalsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin musicalis; jamfør musikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter musikk
    Eksempel
    • musikalsk underholdning;
    • musikalsk barnehage
  2. velklingende, melodisk (2)
    Eksempel
    • et musikalsk språk
  3. som har anlegg, sans eller øre for musikk;
    motsatt umusikalsk
    Eksempel
    • være musikalsk
Artikkelside

kostøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av kost (3 og øre (2

Betydning og bruk

tillatt pengeforbruk til mat per person per døgn
Artikkelside

løsøre, lausøre

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør øre (2

Betydning og bruk

rørlig gods, ting som kan flyttes
Eksempel
  • mobiltelefoner, lommebøker og annet løsøre er stjålet
Artikkelside

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  11. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside

karakal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tyrkisk kara kulak ‘svart øre’

Betydning og bruk

rovdyr av gaupeslekta som lever i steppe- og ørkenområder i Afrika og Asia;
Caracal caracal
Artikkelside

infralyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lyd med så lave frekvenser at de ikke kan oppfattes av det menneskelige øre
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

ikkje ta fem øre for

Tyding og bruk

ikkje unnsjå (2), skamme seg eller vike tilbake for;
Sjå: fem
Døme
  • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
Artikkelside

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

  1. grunntalet 5
    Døme
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Døme
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå (2), skamme seg eller vike tilbake for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside

hjelpestikke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: fyrstikker med eit pristillegg på 1 øre per eske som går til humanitær hjelp
Artikkelside

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside

øyre 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som øre (2

Tyding og bruk

særleg i samansetningar:
Døme
  • lausøyre;
  • skattøyre
Artikkelside

ørske 2

ørska

verb

Tyding og bruk

  3. tale i ørska, øre (3, 3), fantasere
    Døme
    • nei, no ørskar du, – det der trur eg ikkje!
    • ho låg og ørska heile natta i høg feber
Artikkelside

ørske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǿrska ‘vitløyse, villskap’

Tyding og bruk

  1. kjensle av å øre (3, 1) eller svimre
  2. sterkt forvirra eller medvitslaus sinnstilstand;
    Døme
    • gå i ørska;
    • svare i ørska – svare meiningslaust

Faste uttrykk

  • i ørska
    òg: (tale, snakke) utan meining, i hytt og vêr
Artikkelside

øring

substantiv hankjønn

Opphav

av øre (2

Tyding og bruk

i samansetningar: øre (1
Døme
  • femøring;
  • tiøring
Artikkelside

ørast

verb

Opphav

norrønt ǿrast; av øre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ørast i hovudet
Artikkelside

toøre

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 2 av 8