Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
56 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
rote
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå rot
Eksempel
plantene har
rotet
seg godt
Artikkelside
rote
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
róta
Betydning og bruk
grave
(
2
II)
,
kare
(
2
II)
Eksempel
grisen
roter
i jorda
;
rote
i veska etter noe
;
rote
opp noe
gjøre uryddig, lage
rot
(
2
II)
Eksempel
ikke rot i mine saker!
rote
seg opp i ubehageligheter
Faste uttrykk
rote sammen
røre, blande sammen
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rót
Betydning og bruk
den delen av en plante som går ned i jorda
Eksempel
bjørka har lange røtter
;
skogen råtnet på
rot
;
fra
rot
til topp
–
fra nederst til øverst
rotfeste
(
1
I)
,
festepunkt
Eksempel
tann
rot
, tunge
rot
, hår
rot
fast tak, grunnlag
Eksempel
planen har ikke
rot
i virkeligheten
opphav
,
kilde
rota
til alt vondt
;
hans ideer slo
rot
mellom folket
–
festet seg, fant grobunn
i matematikk
: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
Eksempel
roten
av, til et tall
–
tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
;
roten
av 16 er 4
i språkvitenskap
: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha sin rot i
stamme fra
rykke opp med rota
ta bort fra grunnen av, utrydde
Artikkelside
rot
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rote
(
2
II)
Betydning og bruk
uorden
,
virvar
Eksempel
alt var i et eneste
rot
;
når han foretar seg noe, blir det bare
rot
Artikkelside
rund
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
latin
rotundus
, av
rota
‘hjul’
Betydning og bruk
med form som en sirkel, ellipse
eller lignende
Eksempel
en
rund
bordplate
;
et rundt hull
;
et barn med store,
runde
øyne
med form som en kule, sylinder
eller lignende
Eksempel
være
rund
som et egg
;
jorda er rund
;
runde stokker
lubben
(1)
,
fyldig
(1)
Eksempel
en bestemor med trinne,
runde
armer
krum
,
lut
(
3
III)
Eksempel
være
rund
i ryggen
om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat
;
ikke sløyd
Eksempel
frysing av rund fisk
blid og omgjengelig
;
medgjørlig
Eksempel
en
rund
fyr
som ikke støter noen
;
som unngår problemer
Eksempel
runde og ufarlige samtaler
omtrentlig
Eksempel
runde formuleringer
;
runde
talemåter
om tall eller sum: som er delelig med 10
;
avrundet
Eksempel
sende en rund sum
;
feire runde år
om tone:
klangfull
,
fyldig
(3)
Eksempel
musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
om smak:
fyldig
(4)
Eksempel
vinen er
rund
i smaken
Faste uttrykk
ligge rund
ligge fullt påkledd
med rund hånd
rikelig, raust
dele ut ros med rund hånd
rund i kantene
tolerant og medgjørlig
;
romslig
(2)
rundt regnet
omtrent
Artikkelside
rotugress
,
rotugras
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø
eller
sporer
Artikkelside
rottegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
matematisk tegn (√) foran og over et tall som
rota
(
1
I)
skal dras ut av
Artikkelside
n-te-rot
,
n.-rot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
i betydingen ‘matematisk konsept’
Betydning og bruk
tall som ganget med seg selv n ganger blir et annet gitt tall
Eksempel
om tallet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside
ljå
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lé
,
genitiv
ljá
Betydning og bruk
redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
Eksempel
slå gresset med
ljå
blad
(2)
på en
ljå
(1)
Faste uttrykk
mannen med ljåen
døden framstilt som et beinrangel med ljå
Artikkelside
apikal vekst
Betydning og bruk
i
botanikk
: vekst ut fra spissen av stengelen,
rota
(
1
I)
;
Se:
apikal
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
rote
2
II
rota
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
róta
Tyding og bruk
grave
(
2
II)
,
krafse
(
2
II
, 2)
,
gramse
,
bauke
(
2
II
, 1)
Døme
grisen rotar i jorda
;
rote i veska etter noko
;
rote opp noko
gjere uryddig, lage
rot
(
2
II)
;
halde på med ureinsleg
eller
ufjelgt arbeid
;
hefte bort tida
Døme
ikkje rot i mine saker!
refleksivt
:
rote seg opp i vanskar
Faste uttrykk
rote i hop
røre, blande saman
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
bunden form
eintal
: den delen av ei plante som går ned i jorda
;
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
Døme
gulrot
;
knipperot
;
kålrot
;
tepperot
;
tyrirot
;
bjørka har lange røter
;
avleggjaren slo rot
;
skogen rotna på rot
;
frå rot til topp
–
frå nedst til øvst
rotfeste
(
1
I)
,
festepunkt
Døme
hårrot
;
tannrot
;
tungerot
fast tak, grunn(lag)
;
opphav
,
årsak
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
rota til alt vondt
;
tankane slo rot
–
festa seg, fekk grobotn
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
kvadratrot
;
kubikkrot
;
rota av 16 er 4
i
språkvitskap
: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
utrydde, fjerne for godt
Artikkelside
rot
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
;
av
rote
(
2
II)
Tyding og bruk
uorden
,
virvar
,
røre
(
1
I)
,
ugreie
(
1
I)
Døme
alt var i eit einaste rot
;
rot og røre
Artikkelside
rot
3
III
,
ròt
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
rot
Tyding og bruk
rote
Artikkelside
rot
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrót
Tyding og bruk
ope rom under mønet i eit hus
Artikkelside
rotteikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
matematisk teikn (√) framfor og over eit tal som
rota
(
1
I)
skal dragast ut av
Artikkelside
rotvelte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rot
(
1
I)
og
velte
(
1
I)
Tyding og bruk
vindfelt tre som er rive opp med rota
Artikkelside
rotvekst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plante som blir dyrka på grunn av rota
;
rotvokster
Artikkelside
rund
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
latin
rotundus
, av
rota
‘hjul’
Tyding og bruk
med form som ein sirkel, ellipse
eller liknande
Døme
ei rund bordplate
;
eit rundt hol
;
barnet har store, runde auge
med form som ei kule, ein sylinder
eller liknande
Døme
rund som eit egg
;
jorda er rund
;
runde stokkar
lubben
(1)
,
fyldig
(1)
Døme
han har runde armar
krum
(2)
,
lut
(
3
III)
Døme
vere rund i ryggen
om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat
;
ikkje sløgd
Døme
frysing av rund fisk
blid og omgjengeleg
;
medgjerleg
Døme
ein rund type
som ikkje støyter nokon
;
som unngår problem
Døme
runde og ufarlege samtalar
omtrentleg
Døme
runde formuleringar
;
runde talemåtar
om tal eller sum: som kan delast med 10
;
avrunda
Døme
sende ein rund sum
;
feire runde år
om tone:
klangfull
,
fyldig
(3)
Døme
eit flygel med ein syngjande, rund klang
om smak:
fyldig
(4)
Døme
vinen er rund i smaken
Faste uttrykk
liggje rund
liggje fullt påkledd
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
rund i kantane
tolerant og medgjerleg
;
romsleg
(2)
rundt rekna
om lag
Artikkelside
rotvokster
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plante som blir dyrka på grunn av rota
;
rotvekst
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100