Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1075 treff

Bokmålsordboka 552 oppslagsord

La

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet lantan
Artikkelside

rullere

verb

Opphav

fra fransk, beslektet med rulle (1; jamfør rullerende

Betydning og bruk

  1. sette i gang på nytt;
    la sirkulere
    Eksempel
    • rullere kommuneplanen
  2. gå på omgang
    Eksempel
    • ledervervet rullerer mellom medlemmene;
    • 20 personer som rullerer på å være mannskap
Artikkelside

rustifisere

verb

Opphav

nydanning, av latin rusticus ‘landlig’; jamfør -fisere

Betydning og bruk

la få preg av (enkelt liv på) landsbygda
Artikkelside

ruse 3

verb

Betydning og bruk

  1. storme fram;
    Eksempel
    • keeperen ruste ut og snappet ballen;
    • elgen har rust utfor et stup
  2. la motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraft
    Eksempel
    • sjåføren ruste motoren
Artikkelside

renne 3

verb

Opphav

norrønt renna

Betydning og bruk

  1. fare av gårde;
    springe, løpe;
    Eksempel
    • renne sin vei;
    • de rente gatelangs
  2. la seg gli;
    Eksempel
    • renne på ski;
    • de har rent på kjelke hele dagen
  3. kjøre eller støte mot;
    fare i en viss retning
    Eksempel
    • de rente på en båt
  4. la renne (2, 1) eller strømme;
    helle, tømme
    Eksempel
    • renne i seg øl
  5. stikke, støte;
    la gli, gi fart;
    Eksempel
    • renne kniven i noen;
    • han rente hodet mot muren;
    • de har rent tømmeret ned til stranda
  6. Eksempel
    • renne garn på snella
  7. legge opp tråden til en vev (på rennebom)
    Eksempel
    • renne veven
Artikkelside

grunnstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (første) stein i grunnmur
    Eksempel
    • Kongen la ned grunnsteinen for det nye operahuset
  2. i overført betydning: grunnvoll
    Eksempel
    • språket er en av grunnsteinene i kulturen og samfunnet
Artikkelside

gro

verb

Opphav

norrønt gróa

Betydning og bruk

  1. begynne å vokse fra frø, frukt eller knoll;
    Eksempel
    • frøet gror
  2. vokse fram, utvikle seg;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gresset gror;
    • skjegget gror godt;
    • muggen gror fram på vegger og i vinduskarmer
  3. i overført betydning: vokse fram, utvikle seg, finnes
    Eksempel
    • nye miljøbevegelser gror fram;
    • i byen har det grodd opp et rikt litterært miljø de siste årene
  4. om sår: leges, heles, bli bra;
    fylles med nytt kroppsvev
    Eksempel
    • såret har ikke begynt å gro enda;
    • kuttet gror fint
  5. få til å vokse;
    la vokse
    Eksempel
    • gro skjegg

Faste uttrykk

  • gro fast
    • bli værende i ro så lenge at en blir hengende fast i underlaget eller en annen gjenstand
      • hun var som grodd fast i gulvet;
      • klærne begynte å gro fast i såret
    • i overført betydning: bli værende på et sted eller i en tilstand så lenge at en ikke greier å forlate stedet eller endre tilstand
      • jeg ønsker ikke å gro fast noe sted;
      • gro fast i sofaen foran tv-en
  • gro igjen/til
    vokse til med vegetasjon;
    tetne med skitt
    • hagen er grodd til;
    • vannet er i ferd med å gro igjen
  • gro ned
    være i ro så lenge eller bli brukt så lite at noe blir dekket med rot, skitt, vegetasjon eller lignende
    • gro ned i skitt
Artikkelside

punkt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt punktr; samme opprinnelse som punktum

Betydning og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Eksempel
    • et punkt etter en note;
    • stjernene stod som lysende punkter på himmelen
  2. sted uten utstrekning
    Eksempel
    • to linjer krysser hverande i et punkt
  3. avgrenset område;
    Eksempel
    • det nordligste punktet i Europa
  4. trinn i bevegelse, prosess, utvikling eller lignende;
    Eksempel
    • komme til et visst punkt
  5. side av sak;
    Eksempel
    • han la fram et forslag i tre punkter;
    • på det punktet tar du feil;
    • hun påviste feilene punkt for punkt
  6. typografisk målenhet
    Eksempel
    • åtte punkts skrift;
    • et punkt er 0, 37549 mm eller ¹⁄₁₂ cicero

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene
  • til punkt og prikke
    helt nøyaktig;
    til minste detalj
    • jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noe som er særlig sårbart hos en person;
    noe som lett vekker irritasjon eller lignende
Artikkelside

pukkstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stein som er knust i små stykker
Eksempel
  • de la pukkstein rundt utløpet av røret
Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

Nynorskordboka 523 oppslagsord

La

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet lantan
Artikkelside

rullere

rullera

verb

Opphav

frå fransk, samanheng med rulle (1; jamfør rullerande

Tyding og bruk

  1. setje i gang på nytt;
    la sirkulere
    Døme
    • rullere handlingsplanen etter ei tid
  2. gå på omgang
    Døme
    • stemnet rullerer mellom dei fire byane;
    • spelemannslaga rullerte på å arrangere festivalen
Artikkelside

rustifisere

rustifisera

verb

Opphav

nylaging, av latin rusticus ‘landleg’; jamfør -fisere

Tyding og bruk

la få preg av (enkelt liv på) landsbygda
Artikkelside

rekommandere

rekommandera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør re- og kommandere

Tyding og bruk

  1. la postverket mot ei tilleggsavgift ta eit visst ansvar for at ei sending kjem trygt fram
    Døme
    • rekommandere eit brev
    • brukt som adjektiv:
      • rekommandert post
Artikkelside

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. fare av garde;
    springe, løpe;
    Døme
    • renne sin veg;
    • dei rende gatelangs
  2. la seg gli;
    Døme
    • renne på ski;
    • dei har rent på skeiser i to timar
  3. køyre eller støyte mot;
    fare i ei viss retning
    Døme
    • dei rende i hop;
    • renne på ein båt
  4. la renne (3, 1) eller strøyme;
    helle, tømme
    Døme
    • renne saft på ei flaske;
    • renne i seg øl
  5. stikke, støyte;
    la gli, gje fart;
    Døme
    • renne kniven i nokon;
    • ho rende hovudet mot muren;
    • dei har rent skuta i senk;
    • renne tømmer
  6. Døme
    • renne garn på snella
  7. leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
    Døme
    • renne veven
Artikkelside

grovskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. råskap, brutalitet;
    Døme
    • retten la vekt på grovskapen i truslane og valden
  3. det å vere dryg (5) eller upassande;
    Døme
    • ufyseleg preik og annan grovskap
Artikkelside

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    • bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    • i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside

gløyme 2

gløyma

verb

Opphav

norrønt gleyma av glaumr ‘overstadig glede’, opphavleg ‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)

Tyding og bruk

  1. ikkje hugse;
    la gå or minnet
    Døme
    • eg har gløymt korleis eg gjer det;
    • henne gløymer eg aldri;
    • dei hadde gløymt kva dei krangla om
  2. leggje att ved eit uhell
    Døme
    • gløyme paraplyen på bussen;
    • eg gløymde att matpakka heime
  3. ikkje gjere;
    forsøme, unnlate
    Døme
    • gløyme å sløkkje lyset;
    • gløyme pliktene sine
  4. ikkje bry seg om eller ta omsyn til;
    ikkje tenkje på
    Døme
    • gløyme gammal fiendskap;
    • gløym det!
    • vi har lett for å gløyme dei eldre;
    • kjenne seg gløymd av samfunnet

Faste uttrykk

  • gløyme seg sjølv
    gjere noko utan å tenkje på eigen fordel;
    vere usjølvisk
  • gløyme seg
    gjere noko utan å tenkje seg om
Artikkelside

glideflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plan flate som noko glir på
Døme
  • preparere glideflata på skiene;
  • raset var ei følgje av nysnø som la seg på ei ustabil glideflate av gammal snø
Artikkelside

gli, glide 1

glida

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med glane (2 og glense

Tyding og bruk

  1. røre seg tilnærma friksjonslaust på eit underlag;
    miste festet, skli
    Døme
    • skiene glir dårleg;
    • såpa glei ut av hendene;
    • gli bortover isen;
    • eg glei på isen og brekte armen
  2. flytte seg jamt og stilt;
    skride, sige
    Døme
    • maten glei ned;
    • skipet glei på vatnet;
    • grunnen glei ut;
    • døra glei sakte opp;
    • la auga gli over landskapet
  3. i overført tyding: flytte eller utvikle seg jamt
    Døme
    • tydingane glir over i kvarandre;
    • gli inn i faste vanar
  4. fungere godt;
    gå lett
    Døme
    • samarbeidet glir godt;
    • få spelet til å gli;
    • samtala glir ikkje

Faste uttrykk

  • gli frå kvarandre
    bli framande for kvarandre;
    miste kontakten
Artikkelside
Side 1 av 56