Avansert søk

202 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

salomonisk dom

Betydning og bruk

klok, rettferdig dom (etter den dommen kong Salomo avsa i en uenighet mellom to mødre (1. Kong 3,16–28));

salomonisk

adjektiv

Opphav

etter navnet til den bibelske kong Salomo

Betydning og bruk

klok, vis

Faste uttrykk

  • salomonisk dom
    klok, rettferdig dom (etter den dommen kong Salomo avsa i en uenighet mellom to mødre (1. Kong 3,16–28))

fullbyrdingsutsettelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straffedom (1) der deler av straffen utsettes eller faller bort på bestemte vilkår, vanligvis at den tiltalte ikke utfører nye lovbrudd;
jamfør betinget dom

uteblivelsesdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: dom som felles når den tiltalte ikke møter i retten;
jamfør fraværsdom

rettskraftig

adjektiv

Betydning og bruk

som har rettskraft;
som er endelig eller bindende
Eksempel
  • en rettskraftig dom
  • brukt som adverb:
    • saken var rettskraftig avgjort

rettsavgjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom, kjennelse eller beslutning av en domstol

oversitte

verb

Opphav

av lavtysk oversitten

Betydning og bruk

unnlate å rette seg etter (en dom);
ikke overholde frist eller lignende

overprøve

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

gjennomgå og kontrollere (en dom, en avgjørelse eller lignende)
Eksempel
  • en klagenemnd skal overprøve sensorenes avgjørelse

lov og dom

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte fengslet uten lov og dom

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm

Nynorskordboka 102 oppslagsord

gross 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk (le) gros, substantivisk av gros ‘stor, tjukk’; av latin grossus ‘stor’

Tyding og bruk

stor mengd, fleirtal
Døme
  • skilje seg ut frå grosset

Faste uttrykk

  • det store gross/grosset
    storparten, hovudmassen;
    dei fleste
    • det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom;
    • saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen

det store gross/grosset

Tyding og bruk

storparten, hovudmassen;
dei fleste;
Sjå: gross
Døme
  • det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom;
  • saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen

salomonisk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den bibelske kong Salomo

Tyding og bruk

klok, vis

Faste uttrykk

  • salomonisk dom
    klok, rettvis avgjerd (etter den dommen kong Salomo sa fram i ei usemje mellom to mødrer (1. Kong 3,16–28))

rettskraftig

adjektiv

Tyding og bruk

som har rettskraft;
som er endeleg eller bindande
Døme
  • ein rettskraftig dom
  • brukt som adverb:
    • saka var rettskraftig avgjort

rettvis

adjektiv

Opphav

norrønt réttvíss; av vis (2 ‘klok, vis til å skjøne kva som er rett’

Tyding og bruk

som er i samsvar med lov eller moral;
Døme
  • ein rettvis dom;
  • eit rettvist menneske

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

lov og dom

Tyding og bruk

Døme
  • bli fengsla utan lov og dom

mortifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør mortifisere

Tyding og bruk

fråsegn ved dom om at eit dokument eller ein påstand er ugyldig eller sett ut av kraft

omstende

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin circumstantia

Tyding og bruk

  1. forhold, tilhøve;
    Døme
    • særlege omstende som gjev grunnlag for fritak
  2. Døme
    • under alle omstende
  3. vilkår i omgjevnadene
    Døme
    • leve under vanskelege ytre omstende

Faste uttrykk

  • formildande omstende
    tilhøve som fører til mildare straff eller dom
    • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka
  • i omstende
    gravid
  • skjerpande omstende
    tilhøve som fører til strengare straff

formildande omstende

Tyding og bruk

tilhøve som fører til mildare straff eller dom;
Døme
  • retten meiner at det er fleire formildande omstende i denne saka