Bokmålsordboka
uteblivelsesdom
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uteblivelsesdom | uteblivelsesdommen | uteblivelsesdommer | uteblivelsesdommene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: dom som felles når den tiltalte ikke møter i retten;
jamfør fraværsdom