Bokmålsordboka
rettskraftig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rettskraftig | rettskraftig | rettskraftige | rettskraftige |
Betydning og bruk
som har rettskraft;
som er endelig eller bindende
Eksempel
- en rettskraftig dom
- brukt som adverb:
- saken var rettskraftig avgjort