Avansert søk

420 treff

Bokmålsordboka 192 oppslagsord

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har (store eller mange) hull, mellomrom, åpninger eller lignende
    Eksempel
    • gjerdet, løvverket, skydekket er tett;
    • være tett i nesen;
    • tønna er tett;
    • vanntett, lystett
    • slang:
  2. kompakt, konsentrert
    Eksempel
    • tett mørke, tåke;
    • tett skogmotsatt glissen;
    • korken er tettslutter helt til flaska;
    • tett luftstinn;
    • en tett kar, pluggkraftig, fast
    • som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • husene lå tett (i tett) på det nye boligfeltet;
      • bo tett ved stasjonen;
      • danse tett;
      • slutte tett inntil
  3. som adverb: hyppig, støtt
    Eksempel
    • bussene kjører tett i rushtiden;
    • drikke tett

Faste uttrykk

  • holde tett med
    ikke røpe eller si (noe)
  • tett i nøtta
    dum
  • tett som en potte
    helt tett

tette 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre tett
    Eksempel
    • tette et rør;
    • tette (til) en sprekk
    • refleksivt:
      • avløpet tettet seg
  2. gjøre melk tykkere ved hjelp av tette (1

rekkefølge

substantiv hankjønn

Opphav

av rekke (1

Betydning og bruk

  1. det å følge på hverandre
    Eksempel
    • komme i tett rekkefølge
  2. innbyrdes plassering som de enkelte leddene i en rekke har
    Eksempel
    • nevne noe i riktig rekkefølge

glise

verb

Opphav

norrønt glissa, beslektet med glimre; glimte og glissen

Betydning og bruk

  1. smile bredt;
    Eksempel
    • stå og glise
  2. ikke være tett;
    lyse gjennom (en sprekk);

pyknometer

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk pyknos ‘tykk, tett’; jamfør -meter

Betydning og bruk

glasskar til å bestemme tettheten av væsker og pulverformede stoffer

proppe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (helt opp);
    overfylle
    Eksempel
    • proppe seg med mat;
    • han proppet hodene deres med reaksjonære meninger
  2. gjøre tett;
    stoppe, tette
    Eksempel
    • proppe et hull

overbefolket, overbefolka

adjektiv

Betydning og bruk

for tett befolket
Eksempel
  • et overbefolket land

overflatevev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tett cellevev som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom;

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

  1. si seg villig til noe;
    gi løfte om
    Eksempel
    • love noen noe;
    • jeg kan ikke love mirakler;
    • lov meg at du ikke blir sen!
    • love å gjøre noe;
    • love å holde tett;
    • love å være snill;
    • love for mye;
    • holde det en lover
  2. se ut til å bli, gi varsel, håp om;
    jamfør lovende
    Eksempel
    • dette lover godt
  3. Eksempel
    • jeg lover at dette skal bli siste gangen;
    • det skal jeg love deg!
    • jeg skal love for at ...;
    • han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

  • det lovede land
    det landet som Gud lovet israelittene
  • love seg bort
    • binde seg til tjeneste eller lignende
    • forlove seg
  • love ut
    gi løfte om;
    utlove
    • love ut en dusør på 5000 kr

lue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tilnavn lúfa ‘tett, kraftig hår’

Betydning og bruk

hodeplagg av mykt materiale uten brem, med eller uten skygge;

Faste uttrykk

  • stå med lua i hånden
    være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
  • trekke lua nedover ørene
    ikke ville ta imot impulser utenfra;
    jamfør nisselue

Nynorskordboka 228 oppslagsord

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr; tyding 5 etter engelsk tight

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opning, gjennomgang;
    Døme
    • lydtett;
    • lystett;
    • vasstett;
    • korken er tett;
    • tønna, vasken er tett;
    • vere tett i nasen
  2. som er utan (eller med berre små) hol, sprekkar eller mellomrom;
    som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom;
    ugjennomsiktig, ugjennomtrengeleg, tjukk
    Døme
    • tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår;
    • garn med tette masker;
    • det er tett med folk, hus, bilar, bladlus;
    • tett snø(fall), regn;
    • tett som hagl;
    • det snør tett;
    • tett skodde;
    • lufta er tett av røykfylt, tung;
    • tett mørker
    • i uttrykk:
  3. samantrengd, ihoppressa, konsentrert;
    Døme
    • tett busetnad;
    • tett trengsel
    • særleg som adverb
      • stå, gå, sitje tett;
      • bu tett
    • nært, utan mellomrom, stramt
      • klemme noko(n) tett inntil seg;
      • danse tett saman;
      • kleda slutta tett om kroppen
    • nær, like, kloss (inntil, ved noko)
      • bu tett ved skulen
  4. som har ein fast konsistens;
    fast bygd, solid;
    Døme
    • ein tett kar, plugg
  5. Døme
    • tett i skallen, nøtta;
    • vere litt tett
  6. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • som adverb: med stutte mellomrom, ofte, støtt
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett

Faste uttrykk

  • halde tett
    òg overf: ikkje seie noko
  • tett i tett
    med stutt eller lite mellomrom
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom

te 2

verb

Opphav

norrønt tjá

Tyding og bruk

  1. syne, vise, la sjå
    Døme
    • dei tedde meg vegen
  2. refleksivt: vise seg, syne seg, kome til syne
    Døme
    • fargane ter seg pent;
    • ho har tedd seg som snarast
  3. refleksivt: (opp)føre seg, fare fram, opptre
    Døme
    • vite korleis ein skal te seg;
    • te seg heilt edru

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett
    Døme
    • tette røyr, hol, sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)
  3. refleksivt: flytte seg tett(are) saman, flokke seg
    Døme
    • tette seg saman for å halde varmen

Faste uttrykk

  • tette seg til
    tetne

rekkjefølgje, rekkjefølge, rekkjefylgje, rekkefølgje, rekkefølge, rekkefylgje

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgje
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgje

rekkjefølgd, rekkjefylgd, rekkefølgd, rekkefylgd

substantiv hokjønn

Opphav

av rekkje (1

Tyding og bruk

  1. det å følgje på kvarandre;
    Døme
    • kome i tett rekkjefølgd
  2. innbyrdes plassering som ledda i ei rekkje har;
    Døme
    • nemne noko i rett rekkjefølgd

grunnverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. verdi av grunneigedom ved omsetnad
  2. opphavleg økonomisk verdi (1) av noko
  3. grunnleggjande (åndeleg) verdi (2)
    Døme
    • etiske grunnverdiar;
    • strategien ligg tett på sjølve grunnverdiane til partiet

glise 2

glisa

verb

Opphav

norrønt glissa; samanheng med gline og glire

Tyding og bruk

  1. smile breitt;
    Døme
    • ho gliste fornøgd;
    • sitje og glise
  2. ikkje vere tett;
    lyse gjennom (ein sprekk);
    Døme
    • det gliser mellom fjølene

pyknometer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk pyknos ‘tjukk, tett’; jamfør -meter

Tyding og bruk

glaskar til å måle tettleik i væsker og pulverforma stoff

proppe

proppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (heilt opp)
    Døme
    • proppe seg med mat;
    • proppe i seg mat;
    • proppe kunnskap i ungane;
    • ho er proppa full av fordomar
  2. gjere tett;
    tette, stoppe
    Døme
    • proppe eit hol

kompakt

adjektiv

Opphav

frå latin , av compingere ‘samanføye’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kompakt snø
  2. om framstilling: samantrengd, tung (6)
    Døme
    • boka gjev ei kompakt framstilling av hendingane
  3. utan overflødig plass;
    forminska
    Døme
    • ein kompakt bil