Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
snor
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
kanskje fra
lavtysk
Betydning og bruk
tynt tau, streng
Eksempel
kles
snor
, mur
snor
;
en uniform med gylne
snorer
;
trekke i
snora
–
på et vannklosett
;
som perler på en
snor
–
se
perle
(
1
I)
Artikkelside
nett
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
net
, opprinnelig ‘noe som er knyttet’
;
beslektet
med
not
(
1
I)
Betydning og bruk
flettverk av snorer, tråder
eller lignende
Eksempel
sette ballen i
nettet
som etterledd i ord som
edderkoppnett
hårnett
sikkerhetsnett
fiskegarn
Eksempel
ta fisk på
nett
myk veske til å frakte noe i
som etterledd i ord som
bærenett
handlenett
i overført betydning
:
felle
(
1
I
, 3)
Eksempel
nettet
snørte seg sammen om den mistenkte
;
han viklet seg inn i et
nett
av selvmotsigelser
system av forbindelseslinjer
Eksempel
bygge opp et
nett
av forhandlere
som etterledd i ord som
DAB-nett
jernbanenett
kontaktnett
internett
(1)
Eksempel
søke informasjon på
nettet
Artikkelside
knuteskrift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: system av knuter på snorer som ble brukt i regning og bokføring,
særlig
i det gamle Inkariket
;
quipu
Artikkelside
tørkestativ
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stativ med vannrette spiler
eller
snorer til å henge klesvask til tørk på
Artikkelside
snoreloft
,
snorloft
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
loft over scene med snorer til å heise kulisser opp og ned med
Artikkelside
saling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
;
eller
lavtysk
Betydning og bruk
ramme rundt skjøt på seilskipsmast som tjener som feste for vantene videre oppover
hvert av de stativer som en strekker snorer mellom for å vite hvor de utstukne hjørnene ligger under arbeid med tomt og grunnmur
Artikkelside
possement
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
passamano
‘håndarbeid’
Betydning og bruk
border, snorer, dusker
og lignende
brukt til pynt på møbler, puter og uniformer
Artikkelside
paragliding
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
utt -glaiding
Betydning og bruk
hengeflyging der flygeren henger i en sele under en paraglider som styres ved hjelp av snorer
Artikkelside
dusk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samling av tråder, snorer eller lignende som er vokst eller bundet sammen i den ene enden, men som henger fritt i den andre
;
knippe
(
2
II
, 1)
,
bunt
(1)
,
tust
(
2
II)
Eksempel
uniform med bånd og
dusker
;
fane med dusk
;
en dusk persille
;
topplue med diger dusk
som etterledd i ord som
hårdusk
fjærdusk
Artikkelside
chenille
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sjenilˋle
;
sjenilˊje
Opphav
fra
fransk
‘sommerfugllarve’
Betydning og bruk
myk, lodden
snor
av silke, ull
eller
bomull med lang lo, brukt til frynser, snorer
fløyelsaktig
stoff
(1)
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
snor
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
Tyding og bruk
tynt tau, (tjukk) tråd
;
line
(
1
I)
,
snøre
(
1
I)
,
streng
(
1
I)
Døme
klessnor
;
mursnor
;
snorene på uniforma
;
dra i snora på vassklosettet
–
løyse ut vasstraumen
Artikkelside
nett
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
net
, opphavleg ‘noko som er knytt’
;
samanheng med
not
(
1
I)
Tyding og bruk
flettverk av snorer, trådar
eller liknande
Døme
setje ballen i
nettet
som etterledd i ord som
armeringsnett
hårnett
myggnett
fiskegarn
Døme
ta fisk på
nett
mjuk veske til å frakte noko i
som etterledd i ord som
berenett
handlenett
i
overført tyding
:
felle
(
1
I
, 3)
Døme
politiet snørte
nettet
saman om den mistenkte
;
han vikla seg inn i eit
nett
av sjølvmotseiingar
system av sambandslinjer
Døme
byggje opp eit
nett
av bensinstasjonar
som etterledd i ord som
kontaktnett
naudnett
vegnett
internett
(1)
Døme
bruke mykje tid på nettet
Artikkelside
utanbeins
,
utabeins
adverb
Tyding og bruk
på utsida av lår
eller
legg (
eller
òg arm)
Døme
uniforma har snorer
utanbeins
Artikkelside
knuteskrift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: system av knutar på snorer, brukt i rekning og bokføring, særleg i det gamle Inkariket
;
quipu
Artikkelside
paragliding
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
utt -glaiding
Tyding og bruk
hengeflyging der flygaren heng i ein sele under ein paraglider som blir styrt ved hjelp av snorer
Artikkelside
tørkestativ
,
turkestativ
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stativ med snorer
eller
spilar til å hengje opp klede til tørk på
Artikkelside
snoreloft
,
snorloft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
loft over ei scene med snorer til å heise kulisser opp og ned med
Artikkelside
saling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
Tyding og bruk
ramme rundt skøyt på seglskipsmast som tener til feste for vanta vidare oppover
kvar av dei stativa som ein strekkjer snorer mellom for å vite kvar dei utstukne hjørna ligg i arbeid med tomt og grunnmur
Artikkelside
possement
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
utt pås(s)emenˊt
Opphav
frå
italiensk
passamano
‘handarbeid’
Tyding og bruk
border, duskar, frynser, snorer
og liknande
brukt til pynt på møblar, uniformer m.m.
Artikkelside
dusk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samling av trådar, snorer
eller liknande
som heng saman i eine enden, men som heng fritt i den andre
;
tett
knippe
(
2
II)
,
bunt
(1)
,
tust
(
3
III
, 1)
Døme
ein dusk med persille
;
lue med dusk
;
uniform med band og duskar
som etterledd i ord som
hårdusk
fjørdusk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100