Bokmålsordboka
paragliding
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en paragliding | paraglidingen | paraglidinger | paraglidingene |
| hunkjønn | ei/en paragliding | paraglidinga | ||
Uttale
paˊraglaiding; parˊraglaidingBetydning og bruk
luftsport hvor en hopper utfor et høyt punkt med en styrbar fallskjerm;
jamfør paraglider (1)