Bokmålsordboka
knuteskrift
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en knuteskrift | knuteskriften | knuteskrifter | knuteskriftene |
| hunkjønn | ei/en knuteskrift | knuteskrifta | ||
Betydning og bruk
om eldre forhold: system av knuter på snorer som ble brukt i regning og bokføring, særlig i det gamle Inkariket;