Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

gjel 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

gjel 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gil

Betydning og bruk

trang kløft, fjellkløft
Artikkelside

glove

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sprekk, kløft, gjel
Eksempel
  • små bjørketrær vokste i glovene
Artikkelside

gloppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gloppa

Betydning og bruk

  1. smal åpning;
    Eksempel
    • en gloppe i veggen
Artikkelside

juv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

revne i fjell, fjellkløft;
dypt gjel (2, ofte med elv i bunnen
Artikkelside

geil 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt geil femininum; beslektet med gjel (2

Betydning og bruk

  1. vei med gjerde på begge sider;
  2. smalt rom mellom to hus
Artikkelside

canyon

substantiv hankjønn

Uttale

kænˊjen

Opphav

gjennom engelsk, fra spansk cañón ‘rør, trakt’, av latin; samme opprinnelse som kanon (2

Betydning og bruk

dypt innskåret elveleie med nesten loddrette sider;
Eksempel
  • elva renner gjennom en canyon
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

gjel 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bevergjel (sjå det)
Artikkelside

gjel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gil; samanheng med geil og gine

Tyding og bruk

  1. (trong, djup) kløft i berg eller fjell
    • eit stygt gjel
  2. i overført tyding: avgrunn, gap (2
    • det er eit gjel mellom meiningane deira
Artikkelside

gale

gala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gala

Tyding og bruk

  1. om hane eller gauk: lage ein kvinande, langdregen og modulert lyd
    Døme
    • hanen gjel
  2. Døme
    • ho-ho, gol han;
    • kva gjel du etter?
    • du skal, anten du pistrar eller gjel!
    • vinden gol om nova;
    • det gjel i tarmane av svolt
Artikkelside

hane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hani

Tyding og bruk

  1. hanndyr av tamhøns eller ymse andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • hane og høne;
    • hanen gol for tredje gong
  2. ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein hane (1)
    Døme
    • hanen på mønet snur seg etter vinden;
    • hanen på børsa var slått sund;
    • skifte ut hanen

Faste uttrykk

  • stolt/kry/byrg som ein hane
    svært stolt
  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • før hanen gjel
    svært tidleg
    • vere oppe før hanen gjel
Artikkelside

glove

substantiv hokjønn

Opphav

mellomnorsk glofi m; samanheng med glop og glup (1

Tyding og bruk

sprekk, kløft, gjel
Døme
  • vatnet renn ned i glovene mellom steinane
Artikkelside

glup 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med glop og gløyp

Tyding og bruk

  2. svelg, gap
Artikkelside

glumseleg

adjektiv

Opphav

av glum (2 og glume (2

Tyding og bruk

Døme
  • eit glumseleg gjel;
  • ein glumseleg kar;
  • ha eit glumseleg åsyn
Artikkelside

gloppe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gloppa i tilnamn; samanheng med glop

Tyding og bruk

Artikkelside

raud

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, samanheng med latin ruber; jamfør rubin

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • raude roser;
    • vere raud og frisk i kinna;
    • eit raudt hus
  2. politisk radikal;
    Døme
    • politisk er han temmeleg raud

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • ikkje ha eit raudt øre
    vere heilt blakk
  • på raude rappen
    med ein gong;
    på flygande flekken
  • raud dag
    dag som er markert med raud skrift i kalender;
    fridag
  • raud lykt
    • lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
    • fullt hus (1)
      • stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • raud tråd
    berande idé, hovudtema
    • gå som ein raud tråd gjennom boka
  • raude gardar
    • avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • raudt kort
    • i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
    • motseiing, innvending
      • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • verke som ein raud klut
    vere årsak til sinne
Artikkelside

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside
Side 1 av 2