Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
114 treff
Bokmålsordboka
75
oppslagsord
døde
verb
Vis bøyning
Opphav
av
dø
Betydning og bruk
undertrykke
Eksempel
døde
sine lyster
Artikkelside
dø
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
deyja
;
beslektet
med
død
(
1
I)
Betydning og bruk
slutte å
leve
(
2
II
, 1)
Eksempel
dø av kreft
;
dø en naturlig død
;
dø fra familien
;
de døde i krigen
;
hun døde ung
;
folk døde som fluer
;
planten døde fordi jeg glemte å vanne den
;
jeg døde nesten av redsel
slutte å være til
;
ta slutt
;
svinne
Eksempel
dyrearten dør ut
;
tonene døde bort
;
minnet om henne skal aldri dø
Faste uttrykk
ikke dø i synden
ikke slippe uten straff
du får ikke dø i synden!
Artikkelside
død
2
II
,
daud
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dauðr
Betydning og bruk
ikke i live lenger
Eksempel
han har vært
død
lenge
;
død eller levende
;
bli erklært død
;
en død fisk
;
døde fluer i vinduskarmen
;
døde planter
brukt
som substantiv
:
de levende og de
døde
;
fem
døde
og åtte sårede
som framstår livløs
Eksempel
bleke og døde øyne
;
sette opp et dødt uttrykk
som er fattig på folk og begivenheter
;
øde
(
2
II)
,
begivenhetsløs
Eksempel
det var dødt i huset
;
denne byen er død
som ikke er i bruk lenger
;
utdødd
,
glemt
(
2
II)
Eksempel
latin er et dødt språk
;
denne tradisjonen har vært død lenge
som ikke er relevant eller aktuell lenger
Eksempel
rocken er ikke død
;
saken er helt død
som ikke virker eller lar seg gjøre lenger
;
defekt
(
2
II)
,
ødelagt
,
fåfengt
Eksempel
motoren er død
;
telefonen min er helt død
som framstår eller føles uvirksomt
;
slapp
(2)
,
kraftløs
Eksempel
være død i kroppen
;
kjenne seg død i beina
i ro
;
stille
(
2
II)
,
urørlig
Eksempel
sjøen lå død og stille
;
det er dødt i været
;
ballen lå død
;
et dødt publikum
som ikke er gyldig
;
som ikke teller
Eksempel
et dødt kast
;
et dødt hopp
Faste uttrykk
død og begravet
avgått ved døden og lagt i jorda
forfatteren er død og begravet for lenge siden
oppgjort og glemt
forslaget er erklært for dødt og begravet
død som ei sild
død slik en sild er når en trekker den opp av vannet
;
steindød
ligge død som ei sild
dødt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var dødt løp mellom kandidatene
dødt prosjekt
noe som er nytteløst
;
fånytte
å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
oppstandelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
alminnelig forvirring
;
ståhei
Eksempel
det ble stor
oppstandelse
da han dukket opp
i bibelspråk: det å stå opp fra de døde
Eksempel
Jesu død og
oppstandelse
Artikkelside
peeling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
piˊling
Opphav
fra
engelsk
, av
peel
‘skrelle, skave’
Betydning og bruk
hudpleiemetode som går ut på å fjerne døde hudceller
Artikkelside
portør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
porter
‘bære’
Betydning og bruk
ansatt på sykehus som transporterer syke og døde
Artikkelside
olje
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
oleum
‘olivenolje’
;
beslektet med
oliven
(
1
I)
Betydning og bruk
flytende stoff dannet av døde planter og dyr og vunnet ut fra dypere jordlag, brukt
for eksempel
til brensel og drivstoff
;
jamfør
petroleum
(1)
Eksempel
bore etter
olje
;
vi må skifte
olje
på bilen
som etterledd i ord som
mineralolje
råolje
flytende fettstoff som utvinnes av planter eller dyr og brukes til
for eksempel
føde eller legemiddel
Eksempel
animalsk
olje
;
vegetabilske oljer
;
stek grønnsakene i
olje
som etterledd i ord som
lakserolje
olivenolje
sildolje
oljefarge
Eksempel
bildet er malt i olje
oljevirksomhet
Eksempel
de har investert i
olje
;
han jobber i oljen
Faste uttrykk
den siste olje
sakrament i den katolske kirken som blir gitt til døende
de siste rådene og formaningene
;
en siste finpuss
gyte/helle olje på ilden
gjøre raseriet eller konflikten større
;
gjøre vondt verre
gyte/helle olje på opprørt hav
helle olje på sjøen for å dempe bølgene
dempe en konflikt
Artikkelside
isbrann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skade på planteveksten tidlig om våren på grunn av isdannelse
Eksempel
døde plenflekker etter isbrann
Artikkelside
levende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
leve
(
2
II)
og
-ende
(
2
II)
Betydning og bruk
som lever
;
som er i live
Eksempel
levende
skapninger
;
hvalen føder
levende
unger
;
hun har en levende gudstro
;
de kom
levende
fra kollisjonen
som etterledd i ord som
dalevende
gjenlevende
lengstlevende
brukt som
substantiv
:
levende
og døde
naturtro
;
livfull
Eksempel
gi en
levende
framstilling av noe
brukt som
adverb
:
hun er
levende
interessert i musikk
fremdeles aktuell
Eksempel
levende
tradisjoner
mulig eller verdt å leve i eller med
Eksempel
det var ikke levende der
Faste uttrykk
en levende legende
en person som er blitt en
legende
(2)
mens han eller hun fremdeles lever
spilleren er en levende legende i klubben
i levende live
i levende tilstand
jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
i virkeligheten
de fikk se løver i levende live
ikke en levende sjel
ikke et eneste menneske
;
ingen
det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
levende lys
tent stearinlys
vi pyntet bordet med blomster og levende lys
levende musikk
musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
levende vekt
vekt av et husdyr
;
til forskjell fra
slaktevekt
mer død enn levende
bare så vidt i live
da jeg var på det sykeste, følte jeg meg mer død enn levende
Artikkelside
Nynorskordboka
39
oppslagsord
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
oppstandelse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
oppstyr
,
røre
(
1
I
, 2)
;
uro
Døme
det vart stor oppstandelse da hendinga vart kjend
i
bibelmål
: det å stå opp frå dei døde
;
oppstode
Artikkelside
portør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
porter
‘bere’
Tyding og bruk
tilsett på sjukehus som transporterer pasientar og døde
Artikkelside
nekrolog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
, opphavleg ‘klosterbok med liste over døde’
;
jamfør
-log
Tyding og bruk
artikkel i
til dømes
ei avis til minne om ein avliden
Artikkelside
levande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
som lever
;
som er i live
Døme
levande skapningar
;
kvalen føder levande ungar
;
dei har alltid levande blomstrar på bordet
;
heldigvis kom vi levande frå brannen
som etterledd i ord som
attlevande
dalevande
nolevande
brukt som
substantiv
:
levande og døde
naturtru
;
livfull
Døme
gje ei levande framstilling av noko
brukt som
adverb
:
dei er levande interesserte i moderne kunst
framleis aktuell
Døme
levande tradisjonar
mogleg
eller
verd å leve i
eller
med
Døme
her er ikkje levande
Faste uttrykk
ei levande legende
ein person som er vorten ei
legende
(2)
medan han eller ho framleis lever
politikaren er ei levande legende i partiet
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
ikkje ei levande sjel
ikkje eit einaste menneske
;
ingen
eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
levande lys
tent stearinlys
vi hadde fyr i peisen og levande lys
levande musikk
musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
levande vekt
vekt av eit husdyr
;
til skilnad frå
slaktevekt
meir død enn levande
berre så vidt i live
da dei fann henne, var ho meir død enn levande
Artikkelside
identitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
seinlatin
identitas
;
av
latin
idem
Tyding og bruk
det å vere
identisk
;
fullstendig likskap
Døme
fastslå identitet mellom to omgrep
sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande
individualitet
;
eg-medvit
Døme
søking etter eigen identitet
;
nasjonal identitet
namn, stilling og liknande til ein person
Døme
fastslå identiteten til den døde
Artikkelside
obdusering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
obdusere
;
obduksjon
Døme
obdusering av døde dyr
Artikkelside
makrofag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvit blodcelle som kan ta opp i seg og fjerne bakteriar, døde celler og andre partiklar
;
jamfør
fagocytt
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitja att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill, vere forvirra
han vart så forferda at han verken visste att eller fram
Artikkelside
minnelund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område (på gravlund) til minne om fleire døde personar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100