Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn; beslektet med tur ( og turn og turnere (

Betydning og bruk

omgang, tur i arbeid som flere skal gjøre;
skift (2), vakt (1, 2)
Eksempel
- ha fire timers tørn
del av felles arbeid eller oppgave
Eksempel
- alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
sjau (1), slit (1, 1)
Eksempel
- en stri tørn

tørn 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omgang med tau eller trosse rundt pæl
løkke eller snurr på tau eller trosse
Eksempel
- linen har fått tørn

Faste uttrykk

ta tørn
slutte å tulle;
gi seg
nå må du ta tørn

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (; turn og turnere

Tyding og bruk

omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
skift (2), vakt (1, 2)
Døme
- ha fire timars tørn
del av felles arbeid eller oppgåve
Døme
- alle tok sin tørn på dugnaden
sjau (1), køyr (1
Døme
- vi hadde ein strid tørn i skogen i dag

tørn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tørn (

Tyding og bruk

omgang med tau eller trosse rundt ein påle
lykkje eller snurr på tau eller trosse
Døme
- lina har fått tørn

Faste uttrykk

ta tørn
slutte å tulle;
gje seg
no får de jammen ta tørn

Fann du ordet du leita etter?