Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn; beslektet med tur ( og turn og turnere (

Betydning og bruk

omgang, tur i arbeid som flere skal gjøre;
skift (2), vakt (1, 2)
Eksempel
- ha fire timers tørn
del av felles arbeid eller oppgave
Eksempel
- alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
sjau (1), slit (1, 1)
Eksempel
- en stri tørn

tørn 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omgang med tau eller trosse rundt pæl
løkke eller snurr på tau eller trosse
Eksempel
- linen har fått tørn

Faste uttrykk

ta tørn
slutte å tulle;
gi seg
nå må du ta tørn

Fann du ordet du leita etter?