Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

overslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, i tydinga ‘laus utrekning’ etter tysk; jamfør slag (1

Tyding og bruk

  1. laus utrekning;
    kalkyle, prognose
    Døme
    • gjere eit overslag over utgiftene
  2. det at elektrisk straum slår over frå ein leidning til ein annan

vurdere

vurdera

verb

Opphav

omlaging av eldre dansk vurde ‘vurdere, døme om’

Tyding og bruk

  1. fastsetje ein viss (økonomisk) verdi
    Døme
    • vurdere verdien på ein bustad
  2. gjere eit (omtrentleg) overslag over storleiken, omfanget eller kvaliteten av noko
    Døme
    • vurdere avstanden til nærmeste hytte
  3. tilleggje noko eller nokon ein viss verdi;
    verdsetje
    Døme
    • han vurderte andre høgt;
    • bli vurdert i høve til dei andre
  4. gjere seg opp ei meining om eit forhold, ein tilstand, ei hending, ei utvikling eller liknande;
    døme om
    Døme
    • vurdere ei sak på fritt grunnlag;
    • vurdere behovet i framtida
  5. tenkje på (å gjere noko);
    vege for og imot
    Døme
    • nye sysselsetjingstiltak må vurderast;
    • eg har vurdert å selje bilen

Faste uttrykk

  • vurdere stillinga si
    tenkje alvorleg på å trekkje seg frå stillinga si eller vervet sitt

røff

adjektiv

Opphav

av engelsk rough

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var ein røff tone i debatten;
    • ho har hatt ein røff oppvekst;
    • denne toler røff handsaming
  2. upolert, tøff
    Døme
    • røffe klede;
    • røff humor

Faste uttrykk

  • røft overslag
    grov eller omtrentleg utrekning

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • vere flink i rekning;
    • dei lærte rekning og skriving
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester;
    Døme
    • betale rekninga;
    • be om rekninga

Faste uttrykk

  • for eiga rekning
    • som ein sjølv betaler
      • eg kjøpte bilen for eiga rekning
    • som ein sjølv får ta ansvaret for
      • no snakkar eg for eiga rekning;
      • det innlegget får stå for hennar eiga rekning
  • for nokon si rekning
    i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
    • pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
  • gjere rekning med
    rekne med;
    gå ut frå
    • vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
  • halde rekning med
    følgje nøye med i
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga

rekne

rekna

verb

Opphav

norrønt reikna; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rekne til ti;
    • eg reknar dagane til ferien tek til
  2. finne fram til ukjende tal av oppgjevne tal etter visse reglar;
    finne svar på reknestykke;
    gjere overslag over
    Døme
    • rekne ut kva 12 gonger 14 er;
    • har du rekna rett her?
    • elevane sit og reknar oppgåver;
    • eg rekna ut kor mykje vi må betale i renter
  3. sjå på som;
    halde for å vere
    Døme
    • ho blir rekna mellom dei fremste i landet;
    • dei reknar han som favoritt til jobben

Faste uttrykk

  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • rekne med
    gå ut frå;
    ta med;
    ta omsyn til
    • eg reknar med at prisane vil stige
  • rekne opp
    ramse opp
    • han rekna opp alle stadene dei hadde vore
  • rekne over
    rekne på nytt for å sjekke at svaret stemmer
    • kan du rekne over for å sjå om eg har gjort det rett?
  • rekne på
    • gjere eit overslag;
      kalkulere
      • vi må rekne på kva som er det beste alternativet
    • leggje vekt på
      • eg reknar ikkje på kven som har teke oppvasken oftast
  • rekne saman
    leggje saman for å kome fram til eit resultat
  • rekne til
    plassere i ein viss kategori
    • ho blir rekna til venstresida i partiet
  • rundt rekna
    om lag

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

kalkulere

kalkulera

verb

Opphav

gjennom fransk calculer, jamfør kalkyle; frå gammallatin, av calculus

Tyding og bruk

gjere overslag over;
rekne (ut)
Døme
  • kalkulere ei vare;
  • kalkulere prisen til hundre kroner
  • brukt som adjektiv: som er rekna med;
    • ein kalkulert risiko;
    • ein kalkulert provokasjon;
    • ein kaldblodig og kalkulerande drapsmann

Faste uttrykk

  • kalkulere med
    rekne med

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • grovt sandpapir;
    • grovt brød;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

berekning

substantiv hokjønn

Uttale

berekˊning

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei lausleg berekning;
    • tekniske berekningar
  2. Døme
    • etter mine berekningar skulle vi snart vere framme

Faste uttrykk

  • ta med i berekninga
    rekne med, hugse

vurdering

substantiv hokjønn

Opphav

av vurdere

Tyding og bruk

  1. det å fastsetje ein viss (økonomisk) verdi
  2. det å gjere eit (omtrentleg) overslag over storleiken, omfanget eller kvaliteten av noko
  3. det å tilleggje noko eller nokon ein viss verdi
  4. det å gjere seg opp ei meining om eit forhold, ein tilstand, ei hending, ei utvikling eller liknande;
    Døme
    • eg er ikkje samd i vurderinga di
  5. det å vege for og imot