Avansert søk

31 treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

bråke 1

bråka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp;

bråke 2

bråka

verb

Opphav

samanheng med brake (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjelle ut ungar som bråkar;
    • maskinen bråka fælt
  2. Døme
    • kven vil begynne å bråke for nokre hundrelappar?

ramle

ramla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. larme, bråke (med ein kraftig og hol, døyvd lyd)
    Døme
    • kjerra ramla på brusteinane
  2. Døme
    • ramle ned trappa;
    • ramle av stolen;
    • steinen ramla ut i vegbana;
    • sjøbua hadde ramla saman
  3. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • spørsmålet ramla ut av meg

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

hysje 2, hysse

hysja, hyssa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lydord; samanheng med hose (2

Tyding og bruk

  1. be nokon vere stille eller bråke mindre
    Døme
    • ho hysjar på meg
  2. fare susande av stad, suse i veg;
    Døme
    • han køyrde så det var berre så det hysja;
    • han hysja i veg

Faste uttrykk

  • hysje ned
    • få til å vere stillare;
      roe ned
      • læraren hysjar ned elevane
    • forsøke å skjule;
      dysse ned
      • sjølvmorda vart hysja ned

herje

herja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt herja; samanheng med hær

Tyding og bruk

  1. valde øydelegging eller skade;
    rasere
    Døme
    • fiendar herjar landet;
    • udyr har herja i buskapen;
    • stormen herja langs kysten;
    • naud og sjukdom har herja blant folk
  2. fare uvyrde fram;
    dominere
    Døme
    • drive og herje med noko;
    • laget herja med motstandarane
  3. vere grisk
    Døme
    • herje etter å få alt

tøve

tøva

verb

Opphav

norrønt þǿfa; samanheng med tave (1

Tyding og bruk

  1. gni, bråke (ulltøy) i vatn for å krympe og gjere tettare, mjukare og sterkare;
    Døme
    • tøve vottar
  2. Døme
    • gå og tøve lenge med noko;
    • tøve ei stund før ein svarer
  3. tale usant;
    tulle, tøyse, vrøvle
    Døme
    • nei, no tøver du berre

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje av lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  1. ha det travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med

skrumle

skrumla

verb

Opphav

samanheng med norrønt skrum ‘skravl, skryt’

Tyding og bruk

  1. bråke, skramle så det gjev døyvde lydar
  2. bruke munn;

slamre

slamra

verb

Opphav

lydord; samanheng med slemme (2

Tyding og bruk

slengje eller dingle hit og dit så det bråkar eller smell;
bråke, knake, smelle
Døme
  • eit ope glas stod og slamra i vinden;
  • slamre att døra

sjaue

sjaua

verb

Opphav

av sjau

Tyding og bruk

  1. arbeide hardt;
    kave (med å flytte noko)
    Døme
    • sjaue på bryggja
  2. bråke, larme, ståke