Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

hygge 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, hug’; jamfør hyggje (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vit og hygge
  2. Døme
    • finne hygge

hyggje 1, hygge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hyggja ‘tanke, vit, hug, sinn’, av hugr ‘tanke, sinn’

Tyding og bruk

  1. velvære, kos, trivnad, harmoni, hugnad
    Døme
    • det følgjer slik hyggje med henne;
    • ha trivnad og hyggje på jobben
  2. noko eller nokon som ein kan halde seg til eller finne hugnad i

haus

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hauss

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha vit i hausen
  2. vit, åndsevner, godt hovud
    Døme
    • det er haus på den guten
  3. hovudstykke på ymse ting;
  4. liten bergknatt

ans

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av anse

Tyding og bruk

  1. sans, interesse (for);
    Døme
    • gje ans på
  2. Døme
    • miste både ans og sans

vitrast

verb

Opphav

av vitre

Tyding og bruk

særleg om unge menneske: få (meir) vit

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

  1. brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
    Døme
    • vi to;
    • vi som er her;
    • vi arbeidarar;
    • stakkars oss!
    • hjelp oss!
    • tenk litt på oss
    • brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
      • vi takkar for førespurnaden
    • allmenngjerande
      • vi finn alltid unnatakdet finst
    • som substantiv
  2. brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
    Døme
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talarar, journalistar og liknande
      • først vil vi nemne
    • ofte skjemtande
      • no skal vi sjå
  3. særleg til barn eller pasient;
    brukt i staden for du, de
    Døme
    • kom skal vi ta tran;
    • korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

  • det store vi
    det store fleirtalet

vettlaus, vitlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har lite vit;
    Døme
    • vettlaus framferd, tale;
    • vettlaus køyring i bustadområde
  2. utan medvit;

vettig, vettug, vitig, vitug

adjektiv

Opphav

norrønt vitugr; av vit

Tyding og bruk

  1. som har det fulle vitet sitt
    Døme
    • du er ikkje vettig!du er tullete, ikkje retteleg klok!
  2. Døme
    • eit vettig svar;
    • eit vettig menneske

vanvit, vanvett

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vanvit; i tyding 1 etter tysk

Tyding og bruk

  1. mangel på vit (1) og dømekraft;
    Døme
    • drive ein til vanvit
  2. Døme
    • det er det reine vanvit!

tøke

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tǿki ‘utstyr’; av ta

Tyding og bruk

  1. det å vere tøk;
    gløggleik, rett grep, vit, skjøn, lag, evner;
    Døme
    • framtøke;
    • tiltøke;
    • ha (godt) tøke med (å gjere) noko;
    • ikkje ha tøke til noko;
    • det er lite tøke i han
  2. kar, behaldar til å ha eller bere noko i