Artikkelside

Nynorskordboka

tøke

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit tøke	tøket	tøke	tøka

Opphav

norrønt tǿki ‘utstyr’; av ta

Tyding og bruk

det å vere tøk;

dugleik, lag (8)

Døme

ha godt tøke med noko;
ikkje ha tøke til noko;
det er lite tøke i han

- framtøke
- tiltøke