Artikkelside

Nynorskordboka

tøke

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit tøke	tøket	tøke	tøka

Opphav

norrønt tǿki ‘utstyr’; av ta

Tyding og bruk

det å vere tøk;
gløggleik, rett grep, vit, skjøn, lag, evner;
dugleik, tak (2, tiltak, framtak
Døme
- framtøke;
- tiltøke;
- ha (godt) tøke med (å gjere) noko;
- ikkje ha tøke til noko;
- det er lite tøke i han
- jamfør òg ordtak
kar, behaldar til å ha eller bere noko i