Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
ferde
2
II
ferda
verb
Vis bøying
Opphav
av
ferd
Tyding og bruk
gjere ferdig, bu (til)
Døme
ferde noko i stand
;
ferde til mat
føre
(
3
III)
,
frakte
Døme
ferde gods
ferdast
,
reise
(
3
III)
Døme
ut og ferde
Faste uttrykk
ferde seg til
gjere seg klar (til å fare)
ferde ut
setje opp, arbeide ut (brev, dokument, skriv, lov)
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
(
1
I)
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
fylgje
(
3
III)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
Artikkelside
ferde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ferd
Tyding og bruk
ferd
(3)
Døme
gapferde(r)
;
toskeferde(r)
;
tullferde(r)
ferd
(4)
,
spor
(
1
I)
Døme
på ferde
–
sjå
ferd
(2)
Artikkelside
istilhøve
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilhøve
(1)
som gjeld
is
(3)
Døme
vanskelege istilhøve i Arktis hindra ferda
Artikkelside
hans
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hanse
Tyding og bruk
påskjøning, traktering, skjenk som ein sjømann gjev kameratane sine til takk for følgjet på første ferda si
Artikkelside
årviss
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skjer, kjem att, tek seg opp att kvart år
Døme
han legg ut på den årvisse ferda si
årsikker
Døme
ein årviss gard
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
)
Tyding og bruk
særleg
om stad: attmed, i nærleiken av, hos,
med
(
2
II
, 1)
, på
Døme
ute ved kysten
;
inne ved veggen
;
slaget ved Kringen
;
sitje ved sida av kvarandre
;
setje seg ved bordet
;
sitje ved bordet
;
vere til stades ved
el.
på ei tilstelling
;
vere tilsett ved
el.
på ein fabrikk
;
studere ved universitetet
i ymse faste
uttrykk
:
vere nær ved å falle
–
halde på å falle
;
vere ved sine fulle fem
;
feste seg ved noko
(i samkvem) med
Døme
dei var gode ved han
;
tale ved nokon
i samband med
det er ikkje noko å gjere ved det
knytt til
ha noko framandt ved
(el.
over) seg
om tid: samstundes med
Døme
ved
(el.
i) totida
;
ved avreisa
;
ved fleire høve
om årsak: på grunn av
Døme
hattane vart ombytte ved eit mistak
;
bli redda ved eit utruleg hell
;
glede seg ved
(el.
over) noko
om middel, måte:
gjennom
,
av
(
2
II)
,
med
(
2
II
, 5)
Døme
klare seg ved eiga hjelp
;
ved hjelp av eigne krefter
;
få pengane ved å vende seg til banken
;
idrettslaget møtte ved formannen
;
artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
(trykksterkt)
adverb
, mest i faste
uttrykk
:
Døme
leggje ved svarporto
;
bli ille ved
–
sjå
ille
(
1
I
, 2)
;
stå ved det ein har sagt
–
vedkjenne seg
Faste uttrykk
røre ved
ta bort i noko
;
i
overført tyding
: nemne noko (omstridd)
sitje ved rattet
køyre (bilen), styre ferda el verksemda
snakkast, talast ved
ta seg ein prat
ved det gamle
som vanleg
vere ved
vedgå noko
Artikkelside
usæl
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
úsæll
;
same opphav som
ussel
og
samanheng
med
vesal
Tyding og bruk
utriveleg
,
motbydeleg
;
uhyggeleg
Døme
usæl mat
;
usælt vêr
;
usæle tilstandar
;
det såg så usælt ut
;
ei usæl tidend
;
få ein usæl død
–
ein brå død, ein udød
ulykksalig
Døme
den usæle hendinga, ferda, dagen
ulykkeleg
,
uglad
,
sorgfull
Døme
bli usæl av noko
;
usæl kjærleik
arm
(
2
II)
,
ynkverdig
Døme
usæle meg!
usæl den som …
–
m a i eldre bibelmål
Artikkelside
sertifikat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
sjå
sertifisere
Tyding og bruk
skriftleg attest, løyve, oftast ferda ut av ein offentleg institusjon
Døme
skipssertifikat
;
ha sertifikat som flygar
;
sertifikat for bilførarar heiter no førarkort
Artikkelside
fullbudd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heilt budd, klar, utrusta
Døme
vere fullbudd til ferda
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100