Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
17
oppslagsord
hovdyr
,
hóvdyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hov
(
1
I)
Tyding og bruk
pattedyr med hovar
eller
klauver i ordenen Perissodaktyla
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
hoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
hof
‘gard’
;
same opphav som
hov
(
3
III)
Tyding og bruk
hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
Døme
hoffa rundt om i Europa
;
gjere teneste ved hoffet
gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
Døme
han sit der borte med hoffet sitt rundt seg
Faste uttrykk
halde hoff
omgje seg med beundrarar
Artikkelside
kvik
1
I
,
kvike
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kvik
(
2
II)
opphavleg ‘levande kjøt’
;
jamfør
kvikk
Tyding og bruk
levande kjøt under neglene eller i indre del av hov eller klauv
Døme
skjere i kviken
Artikkelside
høve
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfi
;
jamfør
hov
(
2
II)
Tyding og bruk
(gunstig) tidspunkt
;
omstende
(3)
,
samanheng
(3)
Døme
ved ymse høve
;
nytte høvet
;
eg har peika på det ved fleire høve
tilhøve
(2)
,
forhold
(4)
Døme
høvet mellom dei to
;
blande saft og vatn i høvet 1 : 5
moglegskap
,
sjanse
(
1
I)
Døme
få høve til noko
;
eg skal gjere det ved høve
;
har du høve til å kome?
forbindelse
(1)
,
samanheng
(1)
Døme
i høve 70-årsdagen
;
gjere intervju i høve lanseringa
slumpetreff
,
tilfeldigheit
Døme
det hende på eit høve
Faste uttrykk
i alle høve
i alle måtar
;
i alle fall
;
uansett
eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
i høve til
når det gjeld
;
med omsyn til
sett i høve til folketalet
;
i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
jamført med
ho er høg i høve til systera si
;
Noreg er lite i høve til India
til høves
som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside
høvd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
hov
(
1
I)
Tyding og bruk
laga, skapt med omsyn til hovar
Døme
botnhøvd
;
hesten er godt høvd
Artikkelside
hovskjegg
,
hóvskjegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hov
(
1
I)
Tyding og bruk
hårdusk ovanfor
hoven
(
1
I)
på hest
Artikkelside
hovlaus
,
hóvlaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
hov
(
2
II)
Tyding og bruk
utan måte
;
styrlaus
Artikkelside
hoveri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
eldre
dansk
hov
‘herregard’
;
same opphav som
hoff
og
-eri
Tyding og bruk
om eldre forhold:
pliktarbeid
som ein leiglending hadde på hovudgarden
Artikkelside
hov
2
II
,
hóv
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hóf
Tyding og bruk
tilmåting
Døme
denne ljåen har fått eit godt hov
–
er vorten høveleg hard
måte(hald)
Døme
det var ikkje hov med det
;
hovet er vandt å hitte
–
det er vandt å finne måten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100