Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
107
oppslagsord
suffisanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
-anˊ(g)se
Opphav
av
suffisant
Betydning og bruk
selvsikkerhet
, selvtilfredshet
Eksempel
hevde noe med stor
suffisanse
Artikkelside
støte
,
støyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steyta
Betydning og bruk
renne
(
3
III
, 2)
,
drive
(
3
III
, 1)
Eksempel
støte
stokken i golvet
;
støte
spydet i noe(n)
skyve
,
puffe
(
1
I
, 1)
Eksempel
støte
alle fra seg
;
støte
kule
;
støte
båten fra land
;
støte
opp døra
tørne
Eksempel
vidda
støter
opp til noen høye topper
–
ligger opp til
;
forskjellige problemer støtte til
–
kom til
;
støte
mot en mur av uvilje
;
støte
på grunn
;
støte
sammen
;
støte
mot hverandre
blåse kort og kraftig
Eksempel
støte
i nesen
;
støte
i et horn
fornærme
,
krenke
Eksempel
bli støtt over noe
;
jeg mente ikke å
støte
deg
som
adjektiv
i
presens partisipp
: som vekker uvilje, ubehag
virke
støtende
;
en
støtende
bemerkning
Faste uttrykk
støte an mot
komme i konflikt med
støte bort
vise (noen) bort
støte på
tilfeldig treffe på
støte ut
vise bort, utelukke
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
,
beslektet
med
stall
og
stå
Betydning og bruk
anbringe
,
sette
Eksempel
stille
opp en stige
;
stille
noe fra seg på bordet
;
stille
saken på hodet
;
stille
noe til disposisjon
;
stille
ut varene sine
;
stille
opp en kalkyle
;
jeg har ikke noe å
stille
opp (med) mot henne
–
ingenting jeg skulle ha sagt
;
stille
seg i spissen for noe
;
stille
seg i veien for en
;
stille
opp troppene
;
stille
seg laglig til for hogg
;
stille
(seg) som kandidat ved et valg
;
stille
en overfor et valg
;
stille
en fritt
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
være godt, dårlig (økonomisk) stilt
sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
stille
fela
arte seg, ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
innta det
eller
det standpunkt
stille
seg imøtekommende, uvillig
;
stille
seg skeptisk til noe
skaffe til veie
stille
mannskap, utstyr
;
stille
sikkerhet, garanti
sette opp
stille
en diagnose
sette fram
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
love
(
3
III)
stille
en noe i utsikt
møte, innfinne seg
stille
til start
Artikkelside
spørre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spyrja
, av
spor
Betydning og bruk
tiltale, henvende seg til for å få svar på noe
Eksempel
hvordan vet du det, om jeg tør
spørre
?
skrive og
spørre
om noe
;
guttungen spurte og grov om all ting
;
om 30 år er det ingen som spør hvem du var
–
ingen som bryr seg om
;
jeg spør ikke noen om lov
;
få spurt opp noe(n)
;
spørre
seg for
;
spørre
om veien
;
spørre
en ut om noe
;
spørre
etter en
;
spørre
noen til råds
eksaminere
bli spurt om 1814
som
adjektiv
i
presens partisipp
: som uttrykker spørsmål
spørrende
pronomen
;
en
spørrende
hovedsetning
;
et
spørrende
blikk
som adverb
:
se
spørrende
på en
brukt for å understreke noe:
spør om jeg ble glad
få vite
Eksempel
spørre
nytt
;
han ble aldri spurt siden
–
ingen hørte mer til ham
Faste uttrykk
det spørs
det er tvilsomt, det kommer an på
det spørs om pengene rekker til
spørre seg selv
overveie, grunne på
Artikkelside
smukkas
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pen mann som legger an på å ha et velpleiet ytre
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 2)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig
eller
rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
sjenanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
-anˊgse
Opphav
se
sjenere
Betydning og bruk
det å sjenere seg, forlegenhet, sjenerthet
Eksempel
være plaget av
sjenanse
uleilighet
,
ulempe
,
gêne
Eksempel
være til
sjenanse
Artikkelside
sensasjonspresse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
aviser, blad som legger an på å bringe sensasjonelt stoff (med store bilder, oppslag
og lignende
)
Artikkelside
se
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjá
Betydning og bruk
oppfatte med øyet
Eksempel
kan du se den mannen der borte?
ikke se hånden foran seg
;
han ser ikke uten briller
;
se godt, dårlig
oppdage, få øye på
se splinten i sin brors øye
–
Matt 7,3
;
se et stjerneskudd
;
se snurten av en
;
plutselig så jeg det lå noe i veien
rette blikket mot, stirre, kikke
Eksempel
se opp!
–
pass på, vær på vakt
;
se der, nå regner det
;
se ut gjennom vinduet
som interjeksjon:
se innom en
–
besøke
;
se etter om noen er hjemme
–
undersøke
;
se det var noe annet!
refleksivt
:
betrakte
se en sak fra begge sider
;
har du sett på maken?
sitte rolig og se på
–
være passiv tilskuer
;
se (på) tv
;
se en film, en utstilling
erfare
Eksempel
vi kan ikke se å ha mottatt Deres brev
;
du skal se det går nok bra
;
det er noe en sjelden ser
–
er vitne til
;
vi får se hvordan det går
;
den som lever, får se
tenke etter, fundere
ikke se på prisen
–
ikke bry seg om
;
la meg se, det er 15 år siden
innse
,
forstå
så vidt jeg kan se, skulle det gå bra
;
han er rik, ser du
;
der ser du hvordan det går
ville
(
2
II
, 1)
,
ønske
(
2
II)
jeg ser helst at du går
om utseende:
Eksempel
hvordan er det klærne dine ser ut?
se frisk og opplagt ut
;
å se til var han en kraftkar
–
etter utseendet å dømme
Faste uttrykk
ikke se ut
være fæl, rar å se på
se bort fra
også: ikke regne med
se etter
passe på (noe, noen); lete etter (noe, noen)
se gjennom
lese fort (i en bok, et dokument)
se godt ut
ha et godt utseende; framstå som sunn
se ned på
også: forakte
se opp til
også: beundre
se over
kontrollere (noe)
se på
granske, undersøke
se seg for
gå forsiktig, passe seg
se seg i stand til
anse seg skikket, i stand til
se seg om etter
lete etter (noe)
se seg om
kikke rundt seg; reise rundt og bese seg
se tiden an
vente, tenke nærmere over
se til
passe på (at noe går i orden)
Artikkelside
romanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
utt -anˋ(g)se
Opphav
gammelfransk
romanz
‘fortelling
eller
dikt på det romanske folkespråket’
Betydning og bruk
lite fortellende, stemningsfylt dikt
sang med (piano)akkompagnement
Eksempel
Griegs
romanser
;
en
romanse
av Schumann
melodisk musikkstykke
en
romanse
for fiolin og orkester
romantisk forhold, forelskelse
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100