Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • en spaltet personlighet
  • oppløse i mindre bestanddeler
    • vann kan spaltes ved elektrolyse;
    • spalte atomer

solvent 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stoff som kan oppløse andre stoffer, løsemiddel

skille 2

verb

Opphav

norrønt skilja, egentlig ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. fjerne fra hverandre
    Eksempel
    • skille barken fra veden;
    • skille to som slåss
    • sortere, plukke ut
      • skille gutter og jenter;
      • skille klinten fra hvetense klinte;
      • skille fårene fra bukkenese bukk (1;
      • skille seg godt fra noekomme godt fra;
      • så skiltes våre veierogså: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
  2. gå fra hverandre, ta avskjed
    Eksempel
    • skille lag;
    • skilles som gode venner;
    • skilles at
    • separere
      • være skilt fra kona si;
      • de vil skilles;
      • NN er skilt
  3. sprekke, oppløse seg
    Eksempel
    • sausen, fløten skiller seg
  4. danne grense, dele
    Eksempel
    • høye fjell skiller Østlandet og Vestlandet
    • danne forskjell, motsetning
      • det er mye som skiller dem;
      • det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
  5. vedkomme, rake, skjelle (2
    Eksempel
    • hva skiller det deg?
  6. skjelne, holde fra hverandre
    Eksempel
    • hun kunne ikke skille dem (ut) fra hverandre

Faste uttrykk

  • skille seg av med
    bli kvitt
  • skille seg ut
    være ulik andre

figurere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. vise seg, være framme;
    dukke opp;
    Eksempel
    • navnet figurerer stadig i avisoverskriftene
  2. stå eller være (formelt) oppført
    Eksempel
    • figurere som sjef
  3. i musikk: oppløse i figurer
  4. utføre turer i dans
  5. forsyne med figurer;
    • brukt som adjektiv
      • figurert tøy

etse

verb

Opphav

av tysk ätzen

Betydning og bruk

  1. la tære eller oppløse
    Eksempel
    • etse bort kobberet med syre
  2. Eksempel
    • væsken etset bort belegget;
    • syren etset seg ned i platen
    • brukt som adjektiv
      • etsende væske
  3. få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre;
    jamfør etsning (1)
    Eksempel
    • etse navnet sitt inn i en kopperplate
  4. i overført betydning: gjøre sterkt inntrykk eller feste seg permanent
    Eksempel
    • ordene etset seg inn i henne;
    • episoden etset seg fast

enkelt

adjektiv

Opphav

fra lavtysk form av enkel

Betydning og bruk

  1. som forekommer i ett eksemplar eller én gang;
    som ikke er sammensatt;
    Eksempel
    • enkelt vindu;
    • den enkelte skattebetaler;
    • et enkelt tilfelle;
    • oppløse noe i sine enkelte bestanddeler
  2. i ubestemt form flertall: noen (få)
    Eksempel
    • enkelte detaljer;
    • enkelte forskere hevder at …
    • brukt som substantiv
      • enkelte var imot det

Faste uttrykk

  • den enkelte
    hvert enkelt menneske;
    enkeltindivid
    • samfunnet og den enkelte
  • hver enkelt
    det enkelte mennesket;
    hver og en
    • dette får hver enkelt ta stilling til

erodere

verb

Opphav

av latin eks- og rodere ‘gnage’

Betydning og bruk

  1. om vann, is, vind og lignende: tære, oppløse eller bryte ned jordoverflaten og forflytte det oppløste materialet;
    Eksempel
    • sjøvannet har erodert steinen og gravd ut huler
  2. bli oppløst og ført bort av vann, vind, is eller lignende
    Eksempel
    • steinen er i ferd med å erodere bort;
    • kystområder som eroderer
  3. gradvis slite ned tann, vev eller lignende ved kjemisk eller fysisk påvirkning
    Eksempel
    • emaljen på tennene blir erodert bort
  4. om metall: gradvis slites ned ved mekanisk påvirkning av strømmende væsker eller gasser, forurensning eller lignende
    Eksempel
    • ubåten eroderer med årene

desorganisere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

bringe uorden i;
Eksempel
  • desorganisere samfunnet

dekomponere

verb

Uttale

deˊkomponere; dekomponeˊre

Opphav

nydanning av de- og komponere

Betydning og bruk

bryte ned eller spalte (2 i mindre enheter;
oppløse (1) eller bli oppløst

bestanddel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

del (1) som noe består av;
Eksempel
  • proteiner utgjør en viktig bestanddel av kosten;
  • oppløse noe i sine enkelte bestanddeler