Artikkelside

Bokmålsordboka

figurere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å figurerefigurererfigurertehar figurertfigurer!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
figurert + substantivfigurert + substantivden/det figurerte + substantivfigurerte + substantivfigurerende

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. vise seg, være framme;
    dukke opp;
    Eksempel
    • navnet figurerer stadig i avisoverskriftene
  2. stå eller være (formelt) oppført
    Eksempel
    • figurere som sjef
  3. i musikk: oppløse i figurer
  4. utføre turer i dans
  5. forsyne med figurer;
    • brukt som adjektiv
      • figurert tøy