Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

grine

verb

Opphav

norrønt grína

Betydning og bruk

  1. vise misnøye;
    klage, gråte, sutre
    Eksempel
    • grine og klage;
    • det er til å grine over;
    • det er ikke noe å grine for
  2. gjøre grimaser
    Eksempel
    • grine mot sola

Faste uttrykk

  • grine mot en
    vise seg svært tydelig for en
    • fattigdommen grinte mot oss
  • grine på nesen
    vise misnøye
    • han griner på nesen når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesen av den sterke dunsten
  • gå så det griner
    gå svært godt
    • norsk økonomi går så det griner

grevling

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

rovdyr i mårfamilien med svart underside, svarte føtter og hvitt hode med en svart stripe på hver side av nesen;
Meles meles

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen nedse tommel;
    • vende seg til myndighetenehenvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender segoveralt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vendelegge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en

tårekanal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kanal som leder tårevæske fra øyet til nesen

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har (store eller mange) hull, mellomrom, åpninger eller lignende
    Eksempel
    • gjerdet, løvverket, skydekket er tett;
    • være tett i nesen;
    • tønna er tett;
    • vanntett, lystett
    • slang:
  2. kompakt, konsentrert
    Eksempel
    • tett mørke, tåke;
    • tett skogmotsatt glissen;
    • korken er tettslutter helt til flaska;
    • tett luftstinn;
    • en tett kar, pluggkraftig, fast
    • som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • husene lå tett (i tett) på det nye boligfeltet;
      • bo tett ved stasjonen;
      • danse tett;
      • slutte tett inntil
  3. som adverb: hyppig, støtt
    Eksempel
    • bussene kjører tett i rushtiden;
    • drikke tett

Faste uttrykk

  • holde tett med
    ikke røpe eller si (noe)
  • tett i nøtta
    dum
  • tett som en potte
    helt tett

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topperligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte tilkom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort
  • støte på
    tilfeldig treffe på
  • støte ut
    vise bort, utelukke

stikke 2

verb

Opphav

av preteritum stakk av stinge, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
    Eksempel
    • stikke kniven i en;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke en med noe;
    • stikke en gris;
    • stikke en ned;
    • myggen stakk som besatt;
    • stikke seg i tennenerense med tannstikker;
    • stikke seg på en nål;
    • stikke hull på noe;
    • stikke i koppergravere;
    • putene var stukket med gulltrådbrodert;
    • hva var det som stakk henne?også: hva gikk det av henne?
    • sola stakkvarmet intenst
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • mørke, stikkende øyne
  2. Eksempel
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • stikke hodene sammense hode;
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke papirene i veska;
    • stikke noe til side;
    • stikke til en en tier
  3. Eksempel
    • stikke til sjøs
    • gå raskt, smette
      • røyskatten stakk inn i muren;
      • stikke av med førsteprisenvinne, dra av sted med;
      • stikke bort i butikken etter noe;
      • stikke innom
    • i presens partisipp:
      • komme stikkende
  4. Eksempel
    • staurene stakk opp av snøen;
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • (4
      • båten stikker nokså dypt
    • i overført betydning:
      • godheten hans stikker ikke så dypter ikke alvorlig ment
  5. med forskjellig betydning:
    • drikke (3, 1)
      • stikke på glasset;
      • stikke ut
    • sette
      • stikke i å gråte
    • i ballspill: treffe med ball
    • i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
      • stikke tieren med kongen;
      • stikk denogså: prøv å overgå den;
      • det er deri det stikkerdet er det som er grunnen;
      • her må det stikke noe undervære gjemt, skjult;
      • stikke (ut) en veimerke opp (hvor den skal gå)
    • i overført betydning:
      • stikke ut en ny kurs

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    utheve seg, skille seg ut mot (noe)
  • stikke av
    rømme
  • stikke om
    helle (vin) fra en beholder til en annen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg unna
    gjemme seg
  • stikke seg ut
    skille seg ut

snøvle

verb

Opphav

beslektet med snue

Betydning og bruk

tale utydelig og gjennom nesen
Eksempel
  • han hadde drukket såpass at han snøvlet

snørr

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med snuse

Betydning og bruk

  1. slim i nesen
    Eksempel
    • snørr og tårer rant;
    • en film med mye snørr og tåreren sentimental film
  2. Eksempel
    • gå på snørra