Bokmålsordboka
grevling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grevling | grevlingen | grevlinger | grevlingene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med grave (2Betydning og bruk
rovdyr i mårfamilien med svart underside, svarte føtter og hvitt hode med en svart stripe på hver side av nesen;
Meles meles