Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

vedgå

verb

Opphav

av ved (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vedgå at en har gjort noe;
    • jeg må vedgå at jeg er redd;
    • vedgå et drap
  2. Eksempel
    • dette vedgår ikke meg
Artikkelside

innrømme

verb

Opphav

av tysk einräumen; av rømme (2 , opprinnelig ‘overlate noen et rom ved å rømme det’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innrømme sine feil;
    • du må da innrømme at gutten er flink
  2. la få;
    Eksempel
    • innrømme kunden 10 % rabatt;
    • innrømme de undertrykte større frihet
Artikkelside

kjennes ved

Betydning og bruk

  1. innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
    vite av
    Eksempel
    • de ville ikke kjennes ved ham
  2. stå inne for, være bekjent av;
    vedgå, tilstå
    Eksempel
    • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanse eller oppleve (på en bestemt måte);
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    • innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    • stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

medgi

verb

Betydning og bruk

gå med på, tilstå, vedgå
Eksempel
  • jeg må medgi at du har rett
Artikkelside

vedgåelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å vedgå (1), innrømme, tilstå
Artikkelside

vedstå

verb

Opphav

av ved (2

Betydning og bruk

vedkjenne (seg), innrømme, tilstå, vedgå
Eksempel
  • ikke tore vedstå at en er uenig;
  • vedstå en bommert;
  • vedstå seg et utsagn
Artikkelside

tilstå

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tilstå en forbrytelse;
    • jeg må tilstå at jeg fremdeles ikke har skrevet
  2. Eksempel
    • personer som oppfyller disse vilkårene, kan tilstås bostøtte
Artikkelside

fragå

verb

Betydning og bruk

  1. ikke regnes med
    Eksempel
    • av dette beløpet fragår 100 kr
  2. motsatt vedgå
    Eksempel
    • jeg vil ikke fragå at det var min skyld;
    • fragå en tidligere forklaring
Artikkelside

erkjenne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. komme fram til sikker viten om;
    oppfatte noe som det er
    Eksempel
    • en ny måte å erkjenne verden på
  2. vedgå (1), innrømme
    Eksempel
    • erkjenne nederlaget;
    • erkjenne straffskyld for grovt ran;
    • erkjenne at det er nødvendig å undersøke saken
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

vedgå

verb

Opphav

norrønt ganga við; av ved (2 og gå (1

Tyding og bruk

Døme
  • vedgå at det er best;
  • vedgå eit brotsverk
Artikkelside

sannkjenne

sannkjenna

verb

Tyding og bruk

  1. særleg i filosofi: kome fram til trygg og meir eller mindre objektiv kunnskap om;
  2. Døme
    • sannkjenne at mytane enno lever
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

lette samvitet

Tyding og bruk

vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre;
Sjå: lette
Artikkelside

innrømme

innrømma

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk einräumen; av rømme (2 , opphavleg ‘overlate eit rom til nokon ved å rømme det’

Tyding og bruk

  1. gå med på;
    Døme
    • eg innrømmer at eg har gjort ein feil;
    • du må innrømme at du har eit problem
  2. la få;
    Døme
    • styresmaktene må innrømme borgarane visse rettar
Artikkelside

medgje, medgi, medgjeve

medgjeva

verb

Tyding og bruk

gå med på, tilstå, vedgå
Døme
  • eg lyt medgje at du har rett
Artikkelside

leggje seg flat

Tyding og bruk

vedgå ein feil;
Sjå: flat, leggje
Døme
  • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside

kjennast ved

Tyding og bruk

Sjå: kjennast
  1. vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
    Døme
    • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
  2. stå inne for, sanne (2);
    vedgå, tilstå
    Døme
    • ei haldning mange nektar å kjennast ved
Artikkelside

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. sanse eller oppleve (på ein viss måte);
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    • vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    • stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved
Artikkelside
Side 1 av 3