Bokmålsordboka
vedkjenne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vedkjenne | vedkjenner | vedkjente | har vedkjent | vedkjenn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
vedkjent + substantiv | vedkjent + substantiv | den/det vedkjente + substantiv | vedkjente + substantiv | vedkjennende |