Nynorskordboka
vedkome, vedkomme
vedkoma, vedkomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vedkomaå vedkome | vedkjem | vedkom | har vedkome | vedkom! |
å vedkommaå vedkomme | har vedkomme |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vedkomen + substantiv | vedkome + substantiv | den/det vedkomne + substantiv | vedkomne + substantiv | vedkomande |
vedkommen + substantiv | vedkomme + substantiv | vedkommande |
Opphav
eigenleg ‘kome til stades’Tyding og bruk
kome ved;
Døme
- det vedkjem ikkje deg! – det har ikkje du noko med;
- ei sak som vedkjem kommunen