Nynorskordboka
lide 2, li 3
lida
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å li | lir | lei | har lidd | li! |
har lide | ||||
har lidt | ||||
å lidaå lide | lid | leid | har lidd | lid! |
har lide | ||||
har lidt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
lidd + substantiv | lidd + substantiv | den/det lidde + substantiv | lidde + substantiv | lidande |
liden + substantiv | lide + substantiv | den/det lidne + substantiv | lidne + substantiv | |
lidd + substantiv | lidt + substantiv | den/det lidde + substantiv | lidde + substantiv | |
lidd + substantiv | ||||
liden + substantiv | lide + substantiv | den/det lidne + substantiv | lidne + substantiv | |
lidd + substantiv | lidt + substantiv | den/det lidde + substantiv | lidde + substantiv |
Opphav
same opphav som lide (1 , tyding frå lågtyskTyding og bruk
- halde ut naud eller pine;
Døme
- dei har lide mykje;
- dei fekk lide for det dei hadde gjort;
- eg lid inga naud;
- laget leid nederlag i den viktige kampen;
- han lid av astma;
- ho har lide under einsemda