Nynorskordboka
harmonere
harmonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å harmoneraå harmonere | harmonerer | harmonerte | har harmonert | harmoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| harmonert + substantiv | harmonert + substantiv | den/det harmonerte + substantiv | harmonerte + substantiv | harmonerande |
Opphav
av tysk harmonieren; jamfør harmoniTyding og bruk
høve godt saman;
stemme overeins;
samsvare
Døme
- få det nye og gamle til å harmonere;
- fargane i rommet harmonerer ikkje