Nynorskordboka
fungere
fungera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fungeraå fungere | fungerer | fungerte | har fungert | funger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fungert + substantiv | fungert + substantiv | den/det fungerte + substantiv | fungerte + substantiv | fungerande |
Opphav
av latin fungi ‘gjere, fullføre’Tyding og bruk
- gjere teneste (mellombels)
Døme
- han fungerer som trenar;
- denne kassa får fungere som stol
- brukt som adjektiv
- fungerande formann
- verke (tilfredsstillande);fylle oppgåva si
Døme
- samarbeidet fungerer godt;
- dei nye retningslinjene fungerer ikkje så godt i praksis
- brukt som adjektiv
- eit fungerande hjarte