Avansert søk

95 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

stiller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. innretning til å stille inn noe med
  2. i sammensetninger: person som stiller ut, setter fram noe eller lignende
    Eksempel
    • utstiller, forslagsstiller

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille sulten;
    • stille de verste smertene
  2. liste (seg), stiltre (seg)
    Eksempel
    • stille seg fram, inn på;
    • stille på en reinsbukk

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

stille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stille (2

Betydning og bruk

stille vær, vindstille
Eksempel
  • i storm og stille;
  • ligge og drive i stilla

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5 (2)

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
  • felestille;
  • slåtten går på et spesielt stille

sette/stille saken på hodet

Betydning og bruk

snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold;
Se: hode
Eksempel
  • kommunen har snudd saken på hodet;
  • forsvarerne stiller saken på hodet

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd;
    • nå har vi endelig hodet over vannet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har snudd saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess
  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg noe
    bli skadet eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt

kravfull

adjektiv

Opphav

av krav (1

Betydning og bruk

som krever mye;
som stiller store krav;
Eksempel
  • kravfulle småbarn;
  • en kravfull utdanning;
  • kravfulle plantearter

retorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som angår talekunst;
veltalende
Eksempel
  • være et retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det

Nynorskordboka 43 oppslagsord

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stille blod;
    • stille svolten;
    • stille krøteragje krøtera mat
    • dempe, lindre
      • stille smertene
    • refleksivt:
      • stormen stilleststormen spaknar
  2. gå varsamt, liste (seg)
    Døme
    • stille seg fram, innpå;
    • stille seg over golvet;
    • stille seg innpå nokon
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
    • stemme eit instrument
      • stille fela

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

stille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. stilt vêr;
    Døme
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Døme
    • nyte stilla om kvelden;
    • bryte stilla

retorisk spørsmål

Tyding og bruk

spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det;

retorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld talekunst;
veltalande
Døme
  • vere eit retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det

old girls

substantiv hankjønn

Uttale

ålˊdgørls

Opphav

frå engelsk ‘gamle jenter’

Tyding og bruk

aktive idrettskvinner over vanleg konkurransealder (oftast over 32 eller 35 år);
jamfør old boys
Døme
  • ho stiller i klassa for old girls;
  • dei er old girls

oppfølgingsspørsmål, oppfylgingsspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spørsmål ein stiller som reaksjon på eit svar, for å få meir informasjon eller for å gjere noko klarare

motspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spørsmål som ein stiller som reaksjon på eit spørsmål
Døme
  • svare med eit motspørsmål

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkouve el. våˊkåver el. våkåˊver

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der berre éin ryttar møtte, og han for å vinne prisen måtte ri bana til endes i sjølvvalt tempo

Tyding og bruk

forkorta w.o.
  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag står over ein omgang i seriekonkurransar med ulikt tal på deltakarar
  3. det å bli vald utan motkandidat

nihilist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av nihilismen
  2. revolusjonær anarkist i tsartida i Russland
  3. person som stiller seg heilt avvisande til ei sak