Bokmålsordboka
utbrent
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| utbrent | utbrent | utbrente | utbrente |
Значення та вживання
- som er helt ødelangt av ild;jamfør brenne ut (1)
Приклад
- utbrente ruiner
- i overført betydning: tappet for energi og arbeidsevne;
Приклад
- hun var helt utbrent etter intenst kunstnerisk arbeid i fem år