Bokmålsordboka
utslitt
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| utslitt | utslitt | utslitte | utslitte |
Значення та вживання
- som er slitt ut etter mye bruk
Приклад
- utslitte klær
- utmattet, avkreftet (etter en påkjenning eller et strevsomt liv)
Приклад
- være helt utslitt etter arbeidet;
- hun er gammel og utslitt