Bokmålsordboka
anbringe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å anbringe | anbringer | anbrakte | har anbrakt | anbring! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
anbrakt + substantiv | anbrakt + substantiv | den/det anbrakte + substantiv | anbrakte + substantiv | anbringende |