Bokmålsordboka
stanse 2
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å stanse | stanser | stansa | har stansa | stans! |
| stanset | har stanset | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| stansa + іменник | stansa + іменник | den/det stansa + іменник | stansa + іменник | stansende |
| stanset + іменник | stanset + іменник | den/det stansede + іменник | stansede + іменник | |
| den/det stansete + іменник | stansete + іменник | |||
Походження
av foreldet stande med betydning ‘stå stille’Значення та вживання
- slutte å bevege seg, stoppe, stane
Приклад
- klokka stanset;
- bussen stanset ved holdeplassen;
- stanse opp
- få til å stoppe
Приклад
- journalisten stanset meg på gata;
- stanse en bil;
- ikke la seg stanse
- gjøre slutt på;
Приклад
- banken stanset alle utbetalinger