Bokmålsordboka
stille 2
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| stille | stille | stille | stille |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| stillere | stillest | stilleste |
Походження
trolig fra lavtyskЗначення та вживання
Приклад
- et stille hav
- brukt som adverb:
- fjorden lå blikk stille
- uten bråk og uro;
Приклад
- det er et stille og fredelig sted;
- politiet har hatt en stille helg
- brukt som adverb:
- snøen falt tett og stille;
- jeg prøvde å gå stille i trappa;
- de lever stille og rolig
Приклад
- han er så stille og beskjeden;
- den stilleste jenta i klassen
Фіксовані вирази
- den stille ukeuka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
- gå stille i dørenefare varsomt fram;
tie- her er det best å gå stille i dørene
- i det stillei all hemmelighet
- stille interessentperson som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
sleeping partner - stille mobiliseringmobilisering uten offentlig kunngjøring
- stille vann har dypest grunnden som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
- stå stille for noenikke klare å tenke klart;
ikke klare å komme på noe- på eksamen stod det plutselig helt stille for meg