Bokmålsordboka
taus 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| taus | taust | tause | tause |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tausere | tausest | tauseste |
Opphav
dansk tavs; beslektet med tieBetydning og bruk
tagal, som tier eller er fåmælt, stille
Eksempel
- tanken gjorde henne taus;
- senderen på Kløfta er taus;
- taus resignasjon – som ikke kommer til uttrykk i ord;
- det er taust som i graven – dødsstille;
- tause vitner – indisier
Faste uttrykk
- den tause majoritetet flertall som mener det samme, men som ikke gir uttrykk for sitt syn