Nynorskordboka
stille 4
stilla
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å stillaå stille | stiller | stilte | har stilt | still! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| stilt + іменник | stilt + іменник | den/det stilte + іменник | stilte + іменник | stillande |
Походження
norrønt stilla; av still (2Значення та вживання
Приклад
- stille svolten
Приклад
- det vart sagt at ho kunne stille blod
- stemme eit instrument
Приклад
- stille fela
Фіксовані вирази
- stille klokka etter noko/nokonvite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
- eg kan stille klokka etter toget;
- han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
- stille seggå varsamt;
liste seg;
stiltre seg- dei stiller seg fram;
- ho stilte seg over golvet;
- han prøvde å stille seg innpå dei