Nynorskordboka
stelle 2
stella
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å stellaå stelle | steller | stelte | har stelt | stell! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
stelt + substantiv | stelt + substantiv | den/det stelte + substantiv | stelte + substantiv | stellande |
Opphav
av stallTyding og bruk
- vere oppteken med;arbeide, sysle med
Døme
- stelle seg dumt;
- vere flink å stelle med pengar;
- stelle til gjestebod;
- stelle pent med sykkelen sin;
- vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
Faste uttrykk
- stelle medpusle, sysle med (noko)
- stelle opp tilhisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
- stelle påreparere (noko)