Artikkelside

Bokmålsordboka

dempe

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å dempe	demper	dempa	har dempa	demp!
		dempet	har dempet
		dempet	har dempet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
dempa + substantiv	dempa + substantiv	den/det dempa + substantiv	dempa + substantiv	dempende
dempet + substantiv	dempet + substantiv	den/det dempede + substantiv	dempede + substantiv
dempet + substantiv	dempet + substantiv	den/det dempete + substantiv	dempete + substantiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘få (ild) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; beslektet med damp

Betydning og bruk

gjøre svakere, mildere eller mindre;
svekke, roe (2
Eksempel
- dempe musikken;
- dempe forventningene;
- dempe veksten i boligprisene;
- dempe spenningen mellom landene
- brukt som adjektiv
  vi satt i en kinosal med dempet belysning
gradvis få til å stoppe
Eksempel
- dempe ballen;
- dempe svingningene i en elektrisk krets
- brukt som adjektiv
  dempede bølger

Faste uttrykk

dempe seg
være mindre høymælt;
roe seg
nå må dere dempe dere litt!
hun ba meg om å dempe meg